Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Steinar Melby
Artikkel
15 september 2020 21:50
Del på Facebook
Tjeldbergodden på Aure, på grensen til Trøndelag, med Trondheimsleia rett utenfor og naboøyene Smøla, Hitra og Frøya på andre siden av leia. Er dette det perfekte samarbeidsprosjektet for to fylker til å enes om en krafthub for Midt-Norge og Norges største og første hydrogenfabrikk, spør Aure Høyre og Henning Torset. Foto: Steinar Melby
Tjeldbergodden på Aure, på grensen til Trøndelag, med Trondheimsleia rett utenfor og naboøyene Smøla, Hitra og Frøya på andre siden av leia. Er dette det perfekte samarbeidsprosjektet for to fylker til å enes om en krafthub for Midt-Norge og Norges største og første hydrogenfabrikk, spør Aure Høyre og Henning Torset. Foto: Steinar Melby
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Henning Torset og Aure Høyre mener at Tjeldbergodden er det beste alternativet for elektrifisering av sokkelen utenfor Midt-Norge. Bygging av 420 KV frem til Tjeldbergodden må derfor prioriteres høyt. I tillegg bør Norges første og største Hydrogen-fabrikk etableres på Tjeldbergodden.

God forsyningssikkerhet nå, men kraftbehovet vil øke

– Forsyningssikkerheten til Nordmøre og Romsdal er i dag god som følge av investeringer i nett over lang tid i, og i tilknytning til, regionen. Vi har nå et sammenhengende 420 kV nett fra Trøndelag til Sogndal, men ny næringsutvikling og elektrifisering av eksisterende næringer krever nettiltak, sier Håkon Borgen, konserndirektør for Teknologi og utvikling i Statnett.

Imidlertid vil større satsinger som for eksempel Salmon Evolution på Hustadvika, Salfjord i Aure og  Vikan Industriområde på Smøla, skape behov for ekstra kraft og utbygging av nett.

Storstilt elektrifisering

– Regionen står foran en storstilt elektrifisering innen flere bransjer, i likhet med store deler av landet. Statnett har lenge sagt at fremtiden er elektrisk. Nå ser vi at det er i ferd med å bli en realitet i kanskje enda større grad og raskere enn forutsatt, sier Borgen.

 – I løpet av de siste to årene har det kommet mange henvendelser knyttet til nytt forbruk på Nordmøre og i Romsdal. Planene for nytt forbruk overgår dagens nettkapasitet og det er nødvendig å utrede tiltak for å øke kapasiteten. Vi har derfor startet opp et arbeid for å vurdere hvilke tiltak i kraftnettet som kan møte disse behovene – enten det er i transmisjonsnettet eller i regionalt nett. Dette gjør vi i samarbeid med de regionale nettselskapene, og i tett dialog med aktører og myndigheter i regionen, presiserer Borgen.

Regional prosess – avdekke kraftbehov og finne nettiltak

I januar i 2020, startet Statnett i samarbeid med de regionale nettselskapene NEAS og Istad Nett, en prosess for å avdekke kraftbehov i regionen og samtidig se hvilke nettiltak som kan møte behovene på best mulig måte.

De siste årene har forbruksveksten har økt vesentlig mer enn forventet.

  • I 2020 forventet man en forbruksvekst fra 2010 til 2020 på ca 1 TWh/år i Norge.
  • I 2019 ble forventet forbruksvekst fra 2020 til 2030 på 3,5 6 TWh/år.

På Nordmøre og i Romsdal har man også sett en sterk økning i antall henvendelser fra nytt forbruk som ønsker tilknytning de siste par årene, og det er tildelt kapasitet til forbruk på opp mot 165 MW siden november 2019.

Man håper at fremdrift og plan for langsiktige analyser er avsluttet i slutten av 2021 og at man allerede da kan igangsette løsningsvalgsfasen.

Mener linjekapasiteten inn til regionen er for liten

Henning Torset og Aure Høyre har i lengre tid vært opptatt av utfordringene innen kraftforsyning og de fremtidige økte behovene til kraft for industrien i regionen. Torset mener Nordmøre og Romsdal har nå store begrensinger i linjekapasitet inn til regionen og kan kun få ta ut 90 - 100 MW frem til 2023.

– Statnett holder nå på å utrede forsterkninger som kan gjøres på 132kV`s-nettet i regionen. Så langt har de kommet frem til at de kan få økt med 100 MW til og at dette vil koste 800 millioner. Men med det stadige økende behovet for ny effekt, samt økende elektrifisering av samfunnet vil heller ikke dette vare lenge, sier Torset.

420 kV linje vil dekke fremtidige behov

Torset og Aure Høyre mener det mest fremtidsrettede vil være å bygge en 420kV`s-linje. Kostnaden på denne vil være ca. 2 mrd kroner. Altså bare litt over dobbelt så mye i forhold til brannslukkingen som Statnett vurderer til 800 millioner kroner. Men den vil kunne dekke fremtidige kraftbehov på mye lengre sikt.

– Denne løsningen vil muliggjøre for hydrogenproduksjon på Tjeldbergodden, elektrifisering av sokkelen utenfor Midt-Norge med utspring fra Tjeldbergodden, fornying av vindparken på Smøla med større produksjon, overskudd av kraft for næringssatsing  for både Nordmøre og Romsdal (slipper eget prisområde som ved forrige kraft-krise) og Ormen Lange på Aukra får økt leveringssikkerhet med 2 linjer inn til anlegget.

Tina Bru er er invitert til Aure

Aure Høyre har invitert olje- og energiminister Tina Bru til Aure og foreløpig svar er at hun kommer i løpet av høsten 2020. 

Men tiden går svært fort å Statnett sin utredning nærmer seg snart en konklusjon, samt at hydrogen-kappløpet er i full gang.

Tjeldbergodden som krafthub og senter for hydrogensatsing i Midt-Norge

Henning Torset og Aure Høyre, påpeker at det er en nasjonal ambisjon om nullutslipp på sokkelen innen 2050. Dette innebærer elektrifisering av offshoreinstallasjonene og at skip som forsyner sokkelen eksempelvis kunne bruke hydrogen som alternativt drivstoff.

– Deler av kraften hentes fra fastlandet. Beliggenheten til Tjeldbergodden i Aure kommune er unik med tanke på regionens næringslivssatsing, men også med tanke på sokkelen like utenfor. Det er bare 250 kilometer ut til sokkelen, noe som forenkler legging av kabler ut til olje- og gassinstallasjonene. Dette gjør Tjeldbergodden velegnet til å bli Midt-Norges fremtidige krafthub, understreker Torset.

Vindkraft effektivt ut på sentralnettet

Smøla kan være aktuell med videre vindkraftutbygging og det samme med Hitra og Frøya. Den korte avstanden fra både Smøla, Hitra og Frøya inn til Tjeldbergodden ville muliggjort effektiv distribusjon fra vindkraftanleggene til sentralnettet. Men alle nabokommunene, både på Nordmøre og Romsdal vil nyte godt av å få på plass ny linje til Tjeldbergodden.

Satsing på hydrogen

Partileder i Høyre Erna Solberg uttalte i sin åpningstale til landsmøtet at Norge må satse på mer hydrogenproduksjon. Hun vil be olje- og energidepartementet  om å tegne et veikart hvor de viktigste knutepunktene for hydrogen blir satt på kartet. 

– Hydrogen er en energibærer som har betydelig potensiale til å redusere utslipp, lokalt, nasjonalt og globalt. Internasjonalt er det stor oppmerksomhet rundt hydrogen nå, sa Erna Solberg.

– I juni la regjeringen frem Norges første hydrogen-strategi. Samtidig bevilget vi 100 millioner kroner til innovasjonssatsing innen hydrogen. Hydrogen gir oss et stort potensial for verdiskapning i Norge og byr på spennende muligheter for Norge både som energi- og teknologinasjon. 

Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrensene

– Et annet viktig moment for Tjeldbergodden som krafthub er at Aure kommune ligger på grensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er derfor grunn til å tro at begge fylkene ville følt tilhørighet til, blitt enige om og tatt eierskap til dette regionsprosjektet, som i praksis ikke har noen “konkurrenter” hverken i Møre og Romsdal eller Trøndelag, sier Torset videre.

Han påpeker også nærheten til Trondheimsleia som ligger helt inntil området som muliggjør miljøvennlig og effektiv transport av hydrogen via sjøveien, men også alternativt med tankbiltransport.

Fantastisk egnet samarbeidsprosjekt

– Tjeldbergodden krafthub og Norges største hydrogenfabrikk er et regionsprosjekt som kan realiseres hvis vi mobiliserer både tverrpolitisk, interkommunalt og på tvers av fylkesgrensene. Sjelden har vi hatt et så stort prosjekt det ville vært mulig å samles så bredt om. Tar vi utfordringen? spør Henning Torset.

Kilder:

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse