Amerikanske politikere og militære frykter hva Donald Trump kan finne på i sine siste 70 dager som president etter utrenskingen i forsvarsdepartementet.

Snart to uker etter valget som Joe Biden vant, nekter fortsatt Trump å erkjenne at han tapte.

I stedet sender han ut en foss med Twitter-meldinger der han hevder at han vant, og at valget var preget av juks, samtidig som han iverksetter en rekke svakt funderte søksmål om valgfusk og nekter å samarbeide med Biden om overgangsprosessen.

Mange analytikere mener at det farligste med Trumps strategi er at han undergraver amerikanernes tillit til valg og demokrati, og at de fleste andre republikanere ikke gjør noe for å stoppe ham.

– Han tviholder på ideen om at han vant. Men ved å gå med på påstanden, selv om de egentlig ikke er enig med ham, støtter republikanerne opp og gjør ingenting for å bekjempe en voksende holdning blant Trumps kjernevelgere om at valget ikke er legitimt, sier jussprofessor Steve Vladeck ved University of Texas.

Utrenskning i toppen

I de siste dagene har Trump også sparket forsvarsminister Mark Esper og tre andre sivile toppledere i forsvarsdepartementet Pentagon og erstattet dem med lojale støttespillere.

Trump har lenge vært sint på Esper etter at han motsatte seg å sette inn de militære mot Black Lives Matter-opptøyene i amerikanske byer. Han er nå erstattet av Christopher Miller som hadde en lavere stilling i Pentagon.

De tre andre, er Kash Patel, som blir Millers stabssjef, Ezra Cohen-Watnick, som blir forsvarsministerens rådgiver på etterretning, og pensjonert general Anthony Tata, som nå blir forsvarsministerens fremste politiske rådgiver.

Tata, som de siste årene har vært kommentator i Fox News, ble også i sommer nominert til en toppstilling, men ble avvist av det republikansk-styrte Senatet da det kom for en dag at han hadde kalt tidligere president Barack Obama en ledende terrorist og tvitret sterkt antiislamske uttalelser.

Flere avsettelser ventes

Mange spår nå at Trump også vil sparke FBI-sjefen Christopher Wray og CIA-sjef Gina Haskell som han flere ganger har kranglet med, blant annet etter at FBI utpekte høyreradikale grupper, som Trump til tider har uttrykt sympati for, som den farligste trusselen i USA nå.

I Pentagon er det frykt for flere utrenskninger og at Trump skal prøve å skifte ut ledende offiserer, som stabssjef Mark Milley.

Utrenskningene gjør at mange både i USA og rundt om i verden blir urolige og lurer på om han bare er en dårlig taper som etter hvert vil gi seg, eller en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet.

Frykt for kupp

Noen frykter at han er i ferd med å organisere et kupp for å bli værende i Det hvite hus, eller planlegger andre destabiliserende militære operasjoner som lojale og medgjørlige nye ledere ville iverksette uten å mukke.

– Kan være røyk, kan være ild. Men utrenskningen på toppen av forsvarsdepartementet midt i en kaotisk overgang må uroe oss alle, sier den demokratiske senatoren Chris Murphy.

Tidligere forsvarsminister under Bill Clinton, republikaneren Chuck Hagel, frykter at utenlandske krefter skal utnytte kaoset eller at Trump skal bruke medgjørlige ledere i Pentagon til å gjøre noe grunnlovsstridig eller til og med starte en krig.

– Farlig situasjon

– Presidenten kan tenkes å bruke de militære til å utløse en internasjonal episode et eller annet sted i verden for å avlede oppmerksomheten, for eksempel senke et iransk krigsskip i Persiabukta, sier han.

– Når man summerer alt dette, er resultatet en farligere situasjon enn vi noensinne har vært gjennom, påpeker Hagel.

Han spår at flere vil bli sparket, og gjør det klart at det er på tide at andre republikanere står opp mot Trump.

De militære frykter også at Trump skal gi ordre om en forhastet tilbaketrekning fra Afghanistan etter at Trump flere ganger har lovet at de amerikanske soldatene skal være hjemme før jul.

Men selv om USA og Taliban er enige om at styrkene skal trekkes ut, frykter de militære at en for rask uttrekning vil bety at presset mot Taliban forsvinner og den afghanske regjeringen blir overkjørt av de militante, og at de må etterlate utstyr for milliarder av dollar.

Forsvare grunnloven

De militære lederne står imidlertid fast på at de er til for å forsvare demokratiet og grunnloven og ikke skal brukes til politiske formål.

– Vi er unike blant verdens militære. Vi avlegger ikke ed til en konge eller dronning, en tyrann eller diktator. Vi avlegger ed til grunnloven, sa generalstabssjef Mark Milley mens han onsdag sto ved siden av den nye forsvarsministeren Christopher Miller under innvielsen av et nytt militærmuseum.

Milley var riktignok med da Trump i juni fikk soldater til å rydde unna demonstranter ved Det hvite hus for at han kunne fotograferes med en bibel utenfor en kirke. Men han stakk seg fort unna og kom etterpå med en uvanlig offentlig unnskyldning for å ha vært til stede.

Avvise press i overgangsperioden

I overgangsperioden til ny president blir Milleys håndtering av politisk press, enten det gjelder Afghanistan eller valget, avgjørende for å unngå splid og politisk vakuum. Milley er spesielt opptatt av at de militære ikke blir dratt inn i mulige forsøk fra Trumps side på å underkjenne valget og bli ved makten.

Pensjonert admiral James Stavridis, som var Natos øverste militære leder i 2009-2013, sier han er trygg på at Milley og de militære holder seg unna politikken, og at de står klar til å samarbeide med påtroppende president Joe Bidens overgangsteam så snart de får grønt lys.

Fra og med klokka 12 den 20. januar er ikke lenger Trump president og øverstkommanderende for USAs væpnede styrker. Det er derimot Joe Biden, og det er de som da spekulerer i om han i verste fall vil måtte gi de militære ordre om å fjerne Trump fra Det hvite hus.

(©NTB)