– Nå er snart dagen vi har ventet på her, sier helseminister Bent Høie (H). Når covid-19-vaksinene kommer til Norge, skal risikogruppene prioriteres først.

– Det er lys i enden av tunnelen, sa helseminister Høie da han fredag la fram regjeringens vaksineplan.

Det er nå fire vaksiner til vurdering i EU. Den første godkjenningen kan komme rundt nyttår, og dermed vil den være klar for Norge.

– 1,2 millioner nordmenn kan da få vaksinen i første omgang. Det er 70 prosent av alle i risikogruppen og personell som jobber med utsatte grupper, sier Høie.

Utover våren vil resten av befolkningen få tilgang til vaksinen, sier han.

– Vi forventer god tilgang i løpet av første halvår i 2021. Til sommeren kan vi dermed få en mer normal hverdag, sier han.

Prioritering av risikogruppene

Regjeringen har nå også laget en tydelig prioriteringsliste på hvem som skal få vaksinene først. Det er:

• Alle fra fylte 65 år
• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Personer mellom 18 og 64 år med en eller flere navngitte sykdommer/tilstander som gir høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp.

Det anslås at det er 1,3 millioner personer i disse gruppene.

– Ganske raskt forventer vi at alle i risikogruppen vil få tilbud om vaksine, sier helseministeren.

Helsepersonell ikke foran i køen

Foreløpig er ikke helsepersonell prioritert i første rekke, men helsepersonell i risikogruppene vil selvsagt få vaksine.

– Overvåkingen i Norge viser at helsepersonell ikke er mer utsatt for smitte enn andre. Vi vet heller ikke nok om hvorvidt vaksinen vil forhindre at personer som er vaksinert, kan spre smitte videre, forklarer Høie.

Regjeringen understreker at opplegget kan endres når man vet mer om vaksinene og hvis smitten øker. Det anslås at det er cirka 340.000 helsepersonell som har pasientkontakt i Norge.

– Kommunene slitne av koronahåndtering

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som skal kjøpe inn og distribuere vaksinene på vegne av regjeringen. Deretter er det kommunene som skal stå for selve vaksinasjonen.

– Kommunene våre er vant til å organisere vaksinering. Men mange i kommunene er slitne av å håndtere pandemien, og arbeid med vaksinering kommer på toppen av dette.

– Derfor er det utrolig viktig å holde smitten nede, også etter jul mens vi vaksinerer, sier Høie.

Han advarer derfor mot å tro at alt vil bli som normalt med en gang vaksinasjonen mot koronaviruset kommer i gang.

Neste uke publiserer FHI en praktisk håndbok som skal veilede kommunene med den praktiske gjennomføringen av koronavaksineringen.

– Den vil også bli utviklet videre etter hvert sammen med aktørene slik at man er praktisk rustet for å gjennomføre vaksinasjonsprosessen, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI, som karakteriserer den kommende prosessen som «komplisert».

Usikkerhet rundt bivirkninger

Legemiddelverket, som står for godkjenning av vaksinene i samarbeid med EU, understreker at de ikke kan utelukke at det kan dukke opp sjeldne bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering.

Dette vil fortsatt være usikkert når vaksineringen trolig starter over nyttår.

– Det vil være en hel del vi ikke vet på dette tidspunktet, og vi krever at vaksineprodusentene fortsetter med studiene sine. Derfor får de en midlertidig godkjenning, sier direktør i Legemiddelverket Audun Hågå.

Legemiddelverket ønsker blant annet å få svar på hvordan vaksinen virker på de eldste, om man blir mindre syk dersom man blir smittet selv om man har tatt vaksinen, og om man ser sjeldne bivirkninger.