Partier med miljøprofil gjør det godt blant de unge, og Fremskrittspartiet gjør det best blant dem med lav utdanning.
Det er blant funnene i rapporten «Partivalg etter sosiale kjennetegn ved de siste stortings- og kommunestyrevalgene», som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte fredag.
Byrået har undersøkt hvordan kjønn, alder, utdanningsnivå, yrke, sektor og næring påvirker norske velgeres partipreferanser. I et sammendrag trekkes følgende hovedfunn fram:
* Flere kvinner stemmer til venstre, uavhengig av sektor, yrke og næring. Dette har vært en tendens siden midten av 1980-tallet. Oppslutningen om partier på venstresiden har falt blant mennene, fra 50 prosent i 1969 til rundt 30 prosent i 2017.
* Ansatte i privat sektor, både menn og kvinner, stemmer i større grad på høyresidens partier.
* Partier med miljøprofil gjør det godt blant de unge.
– I de siste valgene har vi sett at partiene med miljøprofil, som MDG, SV og Venstre, gjør det godt blant de yngre. Frp og Høyre har motsatt tendens og gjør det relativt dårligere blant de yngre velgerne, heter det.
* Frp gjør det best blant dem med lav utdanning, en tendens som har vært tydelig i de siste valgene. Samtidig er Høyre i mindre grad enn tidligere et akademikerparti, mens SV, Venstre og MDG gjør det best blant dem med lang utdanning.
Aps profil har endret seg i valgene etter 1997. Fortsatt gjør partiet det best blant dem med grunnskole, men forskjellene er langt mindre enn tidligere.
(©NTB)
