Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Redaksjonen
Artikkel
04 mars 2021 10:06
Del på Facebook
Den antatte gullsjakalen fanget av viltkamera 14. juli 2020. Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet.
Den antatte gullsjakalen fanget av viltkamera 14. juli 2020. Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er trolig en gullsjakal som har blitt observert i Lakselv de siste årene. Miljødirektoratet arbeider med å få verifisert meldingene.

– Hvis dette er en gullsjakal er det sannsynligvis snakk om en naturlig spredning og den vil da ikke defineres som en fremmed art, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet.

I juli i fjor fikk Statens naturoppsyn melding om observasjon av en mulig mårhund i Lakselv. Mårhund er en uønsket fremmed art som ikke har spredt seg naturlig til Norden, og det ble satt opp viltkamera i området for å innhente informasjon.

I løpet av sommeren fikk vi sju bilder av et ukjent dyr tatt på to ulike datoer. Bildene viste at det ikke kunne være mårhund.

Porsanger kommune oversendte i februar i år bilder de hadde fått fra en privatperson i samme område i 2019 og 2020, og kommunen mistenkte det kunne være en gullsjakal.

Ikke nødvendigvis uønsket

Endringer i arters utbredelse er en del av naturens gang, klimaendringene vil i mange tilfeller påskynde slike endringer. Vi vil derfor trolig se flere nye arter i norsk natur i tiden framover. Vi kan ikke uten videre si at nye arter som kommer til Norge av "egen maskin" er uønsket. Det må i så fall være et resultat av grundige vurderinger av omfanget av eventuelle negative virkninger.

En del dyr og planter defineres imidlertid som fremmede arter i Norge. Dette betyr at de har spredt seg hit ved menneskets direkte eller indirekte hjelp, og at det ikke er artens egen spredningsevne som er inne i bildet.

Villsvin og amerikansk mink er godt kjente eksempler på fremmede arter i Norge. Villsvin har spredt seg til Norge fra utsatte bestander i Sverige, mens minken har etablert seg i norsk natur etter rømninger fra pelsdyroppdrett. Det er altså ikke disse artenes naturlige spredningsevne som har medført at de nå er etablerte i norsk natur. Fremmede arter som kan utgjøre en risiko for naturmangfoldet eller skade samfunnet på andre måter er uønskede.

For mink og villsvin og flere andre fremmede arter er det egne bekjempelsesplaner for å stoppe spredningen.

Naturen er i endring

Gullsjakalen har de siste årene utvidet utbredelsesområdet sitt uten menneskelig inngripen. Som for mange arter er det sannsynligvis klimaendringene som gjør at den etablerer seg i nye områder.

– Naturen må i hovedsak få endre seg i takt med naturlige prosesser og også tilpasse seg klimaendringene. Vi bør ikke uten videre gå aktivt gå inn og stoppe endringer i arters utbredelsesområder. Hvordan vi skal forholde oss til en natur i endring og hvilke konsekvenser det vil få for oss vil uansett bli en viktig diskusjon i årene framover, sier Myklebust.

Fakta om gullsjakal

  • Gullsjakal er en slektning av ulv og tamhund. Utseende er likt ulv, men den er mye mindre.
  • Den har først og fremst vært utbredt i et sørligere område fra Italia i vest til Thailand i øst.
  • De siste årene har det vært flere observasjoner lengre nord, blant annet i Finland.
  • Den er ikke en truet art, og bestanden i Europa ble i 2016 estimert til 70.000.

Fakta: Gullsjakal

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 1 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 2 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 3 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 4 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Terje Sundsbø 4 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrSpørsmålet var: Jernbane er en av ulike transportløsninger, på samme måte som vei. Da er det vel rimelig at de ...
Terje Sundsbø 10 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnDet er du som sprer løgner. På samme måte som Vigrasambandet på Sunnmøre, ble Skålavegen/Fannefjordtunnelen i Romsdal privatfinansiert. Etter den ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse