Annonse
Nils Erik Pettersen
Artikkel
Nils Erik Pettersen
15 mars 2021 13:47
Del på Facebook
– Med ny kraft tilgjengelig på Tjeldbergodden kan Equinors planer for elektrifisering og utvikling av ny produksjon realiseres, herunder planer for produksjon av blått hydrogen. Utviklingen vil gi store klimaeffekter, betydelig verdiskaping og sikre mange arbeidsplasser. Videre kan planer for landbaserte oppdrettsanlegg i samme område realiseres, skriver Nils Erik Pettersen. Foto: Steinar Melby
– Med ny kraft tilgjengelig på Tjeldbergodden kan Equinors planer for elektrifisering og utvikling av ny produksjon realiseres, herunder planer for produksjon av blått hydrogen. Utviklingen vil gi store klimaeffekter, betydelig verdiskaping og sikre mange arbeidsplasser. Videre kan planer for landbaserte oppdrettsanlegg i samme område realiseres, skriver Nils Erik Pettersen. Foto: Steinar Melby
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Statnett har lagt frem en perspektivløs plan for hvordan Nordmøres strømnett skal forsterkes. Løsningen gjør oss til statister i det grønne skiftet, og til husmenn underlagt et Mørenett AS som styres av politikere på Sunnmøre.

Bærekraftig bruk av ressursene i havet er et av svarene på omstillingen som kreves. Uten tilgang til et solid nett som kan levere og fordele store kraftmengder, vil mange muligheter smuldre vekk og realiseres andre steder. Det jeg kaller Statnetts kortslutning av våre fremtidsmuligheter vil etter mitt syn, gi varige negative konsekvenser for alle oss som bor, jobber og vil realisere drømmene våre her. Statnetts plan kan være et resultat av at nettbransjens planleggings- og beslutningsprosesser er utdaterte og må endres.

Dagens metode ble utviklet i en periode da el-kraften ble skapt i fjellområdene, samlet i et sentralnett og videre fordelt ut via regionale distribusjonsnett. De fleste er enige om at fremtidens kraft vil realiseres ved kysten og offshore. Til dette trengs et nytt sterkt Kyststamnett, som må baseres på bruk av sjøkabler for skånsom og rask utbygging. Kostnadene for Kyststamnettet vil være store, men kan gjøres etappevis. Om vi står sammen kan vi lykkes med å realisere første etappe i Kyststamnettet mellom Tjeldbergodden og Nyhamna, alternativt få realisert et mye bedre løsningsforslag enn det som Statnett har besluttet å bygge.

I fortsettelsen vil jeg forsøke å beskrive min visjon for en etappe i Kyststamnett mellom Tjeldbergodden og Nyhamna. Med ny kraft tilgjengelig på Tjeldbergodden kan Equinors planer for elektrifisering og utvikling av ny produksjon realiseres, herunder planer for produksjon av blått hydrogen. Utviklingen vil gi store klimaeffekter, betydelig verdiskaping og sikre mange arbeidsplasser. Videre kan planer for landbaserte oppdrettsanlegg i samme område realiseres. Kyststamnettet vil også være av stor betydning for videre utvikling i den gigantiske sjømatklynga omkring Hitra og Frøya, og tilgang til solid nett vil være av stor betydning når fremtiden for vindparken på Smøla besluttes om få år.

kraft illustrasjon kart

Fra Tjeldbergodden går kyststamnettet videre mot Nyhamna. Nær Kristiansund bygges en utvekslingshub for elektrifisering av oljeinstallasjoner og fremtidig mottak av kraft fra offshore havenergiparker. Ved etablering av slike utvekslingshuber for levering og mottak av kraft til og fra installasjoner offshore, så legges det til rette for en trinnvis omstilling av gigantiske dimensjoner, ved å gjenbruke nettet som bygges for elektrifisering av oljeinstallasjoner i Norskehavet til mottak av kraft fra storskala fornybare energiproduksjonsanlegg etablert i samme havområder.

I Kristiansund og Averøy trengs mye kraft til landbaserte oppdrett og elektrifisering av transport. Behovet for ladestrøm til landeveis transport og lading eller landstrøm til fartøyer, havbruks- og offshoreinstallasjoner gir allerede et sterkt økende kraftbehov. Denne utviklingen fortsetter i raskt tempo, og jeg kan også i denne forbindelse også nevne at Widerøe har planer om å starte med elektriske passasjerfly i 2026. Avinors ambisjon er at all innenlandstrafikk skal skje med el- eller hybridfly innen 2040. Flyplasser med tilgang til sterkt el-nett vil da bli vinnere.

Fra hubben i Kristiansundsområdet går ferden videre til Nyhamna. På denne måte kan kraftforsyningen til Nyhamna sikres fra nord, i stedet for sør. Denne løsningen fremstår som et mer verdi- og mulighetsskapende alternativ enn det Statnett forslår, som selvsagt baseres på henting av nett til Nyhamna fra dalstrøka innafor. 

kraft illustrasjon kart np

Ved å bygge første etappe av et nytt kyststamnett mellom Tjeldbergodden og Nyhamna vil det åpnes for uante muligheter for storskala høsting av klimagevinster og energieffektivisering. Et fremtidig samspill mellom de to store industrianleggene og offshoreinstallasjoner som henger i samme nett, kan by på mange interessante muligheter. Løsningen vil også gi økt forsyningssikkerhet til viktige installasjoner og et område med flere svake og værutsatte nettforbindelser. Finansieringen av dette kinderegget bør kunne gjøres med tilskudd fra Enova, da Enovas mandat nettopp er å bidra til reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet og innovasjon.

Påkrevd omstilling uten tap av fremtidsmuligheter vil etter mitt syn kreve en helt annen løsning enn det Statnett vil bygge. Vi må få satt Statnetts prosess på pause, og få utredet behov og løsninger basert på en mer fremtidsrettet visjon og behov enn det Statnett har lagt til grunn. Jeg håper det allerede er tatt initiativ til sterk mobilisering av aktører som er opptatt av fremtidsmulighetene i kystområdet mellom Romsdalsfjorden og Trondheimsfjorden. Om ikke må dette iverksettes umiddelbart. Hensikten med å samle troppene vil være å sikre at våre fremtidsbehov kommer frem og at mer fremtidsrettede løsningsalternativer blir utredet. Om mine visjoner om Kyststamnettet er verdt en videre utredning vites ikke. Mitt hovedpoeng er at vi må få en bedre løsning enn den som nå ligger på Statnetts bord!

Av: Nils Erik Pettersen

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrOgså kvalitetssikringen fra KS2 rapporten viser altså at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bompriser, er større enn med ferge.Utslippene ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEg har bedt om innsyn i Effekt-rapporten som SVV sende til TØI som utfyllende utrekningar som TØI/Dovre skulke kvalitetssikre.Det som ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2-analysen viser at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bomsatser, er større enn med ferge. Jeg gjentar - dette er fra ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEr klar over at SVV brukar standard programvare for beregningene.  Men, blir det meir riktig?Der er vel ei smertegrense for ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2-analysen viser at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bomsatser, er større enn med ferge.
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøDette er di tolking Fram til 2022 tall er bompengesatsane det samme som det svv har brukt I grunnlagsmaterialet.  Det kan ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse