Johnson & Johnson-vaksinen ble først satt på pause i USA, før produsenten valgte å utsette Europa-utrullingen. Dårlige nyheter, slår Erna Solberg fast.

Statsministeren skulle tirsdag komme med gode nyheter og starte gjenåpningen av Norge. Utviklingen i USA, der man ser få, men alvorlige sykdomstilfeller som minner om dem som satte AstraZeneca-vaksinen på vent i Norge, skaper reaksjoner.

Johnson & Johnson varsler nemlig full stans i leveransene til Europa, og at vaksinen ikke skal brukes her før saken er gransket mer.

– Det er en dårlig nyhet for oss, for i juni skulle vi ha vaksinert veldig mange med denne vaksinen. Da hadde vi fått et stort volum som ville sørge for at mange hadde vært ferdig vaksinert inn i sommerferien. Nå vil mange ha fått første dose, som gir god beskyttelse, men det kan bli en forsinkelse før alle er fullvaksinert, sier Erna Solberg til NTB.

Førstestikket kan redde sommeren

Ifølge Folkehelseinstituttet kan det ta inntil tolv uker lenger før alle nordmenn er fullvaksinert hvis vi ikke kan bruke Johnson & Johnsons vaksine.

Solberg understreker at det ikke vil ta tolv uker mer før alle har fått første vaksinestikk. Selv én dose med vaksinene som krever to doser, gir en viss beskyttelse. Det kan være det som redder nordmenns håp om en mer normal sommer.

– Det er sluttdatoen for når alle er ferdig fullvaksinert som kan bli forsinket med tolv uker. Det som er så spesielt, er at det er en éndosevaksine, som gjør at du blir ferdig mye tidligere. Men det blir ikke en så lang utsettelse før folk har fått ett stikk, sier Solberg.

Minner om AstraZeneca-bivirkningene

Norske helsemyndigheter har fulgt situasjonen med Johnson & Johnson-vaksinen tett helt siden det europeiske legemiddeltilsynet EMA slo alarm.

De varslet at det er avdekket få, men skremmende tilfeller av et sykdomsbilde som ligner på det AstraZeneca-vaksinen ifølge norske forskere har ført til.

Johnson & Johnsons vaksine er en vektorvaksine som i likhet med AstraZeneca bygger på et adenovirus, eller forkjølelsesvirus. Johnson & Johnson har brukt et menneskelig virus, mens AstraZeneca bruker et sjimpansevirus.

Dette viruset er blitt tømt for sitt genetiske materiale og erstattet med koronavirustagger, og tjener som et fraktmiddel. Forskere undersøker nå om nettopp adenovirus kan føre til blodpropptilfellene.

– Nå får vi se hva som blir resultatet, men hvis vi ikke kan bruke den vaksinen, og heller ikke AstraZeneca, blir det forsinkelser. Men jeg understreker at foreløpig er det bare slik at dette undersøkes. Så får vi se hva europeiske myndigheter konkluderer med, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB.

– Selv om vi ikke kan bruke de vaksinene, håper vi at juni kan bli en fin måned. Hvis vi bare må bruke mRNA-vaksiner, vil ikke det få så store konsekvenser for befolkningen over 45 år, sier Guldvog.

I USA er det meldt om seks tilfeller av det sjeldne sykdomsbildet med en kombinasjon av blodpropp og lave antall blodplater. Av de seks tilfellene er én person er død, og én av dem er i en kritisk tilstand, opplyser myndighetene i USA. Tilfellene utgjør foreløpig en ekstremt liten andel av de 6,8 millioner dosene som er distribuert i USA så langt.

– Ansvarlig og lurt

Legemiddelverket slår fast at det blir en kraftig forsinkelse av vaksineringen i Norge hvis vi ikke kan bruke vaksinen til Johnson & Johnson.

– Jeg synes det høres ansvarlig ut, og for så vidt lurt også, å se nøye på de erfaringene som er gjort i USA, før man starter utrullingen i Europa. Det er en unik mulighet til å gjøre det, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket til NTB.

– Mens forsinkelsen vil bli veldig kort uten AstraZeneca, vil den bli betydelig større hvis man ikke skal bruke Johnson & Johnson-vaksinen. Det har også med at den bare gis i én dose, sier han.

– Dette vil nok kunne påvirke vaksineplanene i Europa og vaksinasjonsprogrammet i Norge. FHI og Legemiddelverket vil forhåpentligvis få mer informasjon om dette i løpet av kort tid, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad til NTB.

Immunrespons

Så langt er det ikke etablert noen klar årsakssammenheng mellom sykdomsbildet og vaksinen. Amerikanske helsemyndigheter viser til at den ledende teorien er at årsaken er en immunrespons som oppstår svært sjeldent etter vaksinering.

Sykdomsbildet slår inn etter rundt en uke og ikke lenger enn tre uker etter vaksinering, opplyste helsemyndighetene på en pressekonferanse tirsdag. Mediantiden er på ni dager.

Etter noen dager kan man oppleve influensalignende symptomer som inkluderer hodepine. Helsearbeidere og sykehus bes være ekstra oppmerksomme på vaksinerte pasienter som har slike symptomer og for eksempel vondt i beina i tillegg.

(©NTB)