NHO kaller den en tapt mulighet for sjømaten. Bondelaget mener den svekker importvernet. Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia får blandet mottakelse.

En «ambisiøs og omfattende» avtale.

Det var overskriften fra statsminister Erna Solberg (H) da hun la fram den nye frihandelsavtalen fredag, etter forhandlinger mer enn sju måneder på overtid.

– Selv om en frihandelsavtale ikke vil være like god som EØS-avtalen, er dette den mest omfattende frihandelsavtalen vi har inngått noensinne, sa statsministeren.

Ifølge næringsminister Iselin Nybø (V) er frihandelsavtalen like god som – og på noen områder enda bedre enn – den avtalen Storbritannia inngikk med EU like før nyttår.

– Det sikrer at vi fortsatt har mulighet til å opprettholde og konkurrere om markedsandeler i Norges desidert viktigste eksportmarked utenom EU, sa hun.

KrF-motstand

Men forhandlingene har vært tøffe.

Det opprinnelige målet var å ha avtalen på plass i oktober i fjor. Det lot seg ikke gjøre. I stedet fikk Norge og Storbritannia en midlertidig nødavtale på plass.

I mellomtida fortsatte forhandlingene, med jordbruksvarer og sjømat som de uten sammenligning vanskeligste punktene.

Innad i regjeringen holdt spesielt KrF igjen. Men nå sier også KrF seg fornøyd.

– KrF har i forhandlingene med Storbritannia vist at vi står opp for et velfungerende importvern og distriktsjordbruket i landet vårt, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad.

Nye kjøttkvoter

I den nye frihandelsavtalen er det ikke gitt noen kvoter på sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt eller sau og lam.

Ostekvoten blir samtidig stående på 299 tonn, uendret fra i dag.

Men britene går ikke helt tomhendt fra forhandlingene:

* Norge gir britene kvoter på 100 tonn svinekjøtt og 100 tonn skinke. I tillegg gis det 50 tonn ribbe for desember.

* Storbritannia får kvoter på 120 tonn pølser og 158 tonn fjærfekjøtt.

* I tillegg gis det mindre kvoter på egg, jordbær, såfrø, epler, isbergsalat, potet og planter.

Norge får på sin side en ostekvote på 513 tonn inn mot Storbritannia.

Bondelaget er sterkt kritisk og mener avtalen fører til en svekking av det norske importvernet.

– Det er forhandlet bort importvern i form av mer import på svin, kylling, egg og frukt og grønt, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes.

Ifølge ham er dette sensitive markeder der selv mindre innrømmelser kan ødelegge markedsbalansen.

Sjømat

Et annet viktig punkt i forhandlingene har vært sjømat.

Storbritannia er i dag det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt i volum og det femte største målt i verdi. Norge gikk inn i forhandlingene med et mål om full frihandel på dette feltet.

Det ble ikke oppnådd. I stedet videreføres i hovedsak dagens kvoter og tollsatser.

– For sjømatnæringen er dette en tapt mulighet. Økt bearbeiding av råstoff i Norge ville skapt lønnsomme, varige arbeidsplasser og økte verdier langs kysten vår, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Norge får likevel nulltoll på fryste reker fra 2023, med en nedtrapping i årene før.

Avtalen viderefører tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk, og det gis tollfrihet for fryst filet av hyse og sei. Det gis også en kvote på 4.000 tonn fryst filet av torsk.

Ikke som EØS

Avtalen som nå er inngått, sikrer også fortsatt nulltoll for industrivarer.

Norge og Storbritannia får dessuten på plass et nytt rammeverk for tjenester og investeringer. Men avtalen vil ikke åpne for fri bevegelse av personer, slik EØS-avtalen tidligere har gjort mellom Storbritannia og Norge.

Det er en påminnelse om hvor viktig EØS faktisk er, mener NHO-sjefen.

– Forholdet til Storbritannia blir ikke like sømløst som til EØS-land, sier han.

Statsministeren mener avtalen også vil innebære mer byråkrati enn EØS.

– Det bør være til refleksjon for alle som ønsker at vi skal si opp EØS-avtalen, eller som mener at EU ikke er en god idé, sa hun da avtalen ble lagt fram.

(©NTB)