Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til et stemningsskifte i de alliansefrie nabolandene våre, Finland og Sverige. Støtten for Nato-medlemskap øker.
Fram til i dag har det ikke vært aktuelt for Sverige og Finland å søke om å bli tatt opp i Natos militærallianse. Men nå har Russlands angrep på Ukraina endret stemningen i begge land. Sikkerhetssituasjonen er blitt en helt annen.
– De to landene har aldri vært så nær å ta steget som nå, mener analytikere.
– Alt er mulig for øyeblikket. Nato-landene har på sin side signalisert at en søknad om medlemskap kan behandles på svært kort tid, sier Zebulon Carlander, forsvarsanalytiker i Samfunns- og forsvarsorganisasjonen i Sverige.
– Jeg tror det nå i stor grad dreier seg om en politisk beslutning som hviler i Stockholm og Helsingfors, sier han.
Synet på Nato er i endring
Finlands statsminister Sanna Marin har fastslått at innbyggernes og politikerens syn om Nato-medlemskap er i endring.
Hun og flere andre partiledere møttes tirsdag denne uka for å vurdere oppropet om en folkeavstemning om Nato-medlemskap. Oppropet startet mandag i forrige uke og oppnådde de nødvendige 50.000 signaturene på under en uke.
– Nato-debatten er i full gang og vil garantert bli mer intens, mener Marin, som likevel understreker at det for tidlig å trekke noen konklusjoner.
Men for første gang støtter et flertall – 53 prosent – av finnene å bli med i Nato, ifølge en meningsmåling offentliggjort denne uka av allmennkringkasteren Yle.
Det er nesten dobbelt så mange som bare for en måned siden, da avisen Helsingin Sanomat kunne vise til en oppslutning på 28 prosent.
– Dette er et historisk og helt eksepsjonelt resultat, sier Charly Salonius-Pasternak ved det finske utenrikspolitiske instituttet til AFP.
Støtten for å bli med i Nato er historisk høy også i Sverige. Den ligger nå på 41 prosent ifølge en meningsmåling fra SVT forrige fredag.
Russland advarer
Både Finland og Sverige har på grunn av Ukraina-krisen brutt en lang tradisjon ved å eksportere våpen til Ukraina i krig.
Sverige sender 5.000 panservernvåpen til Ukraina sammen med hjelmer og annet beskyttelsesutstyr, mens Finland sender 2.500 angrepsrifler, ammunisjon og 1.500 engangspanservåpen.
Sist Sverige sendte våpen til et land i krig, var da Sovjetunionen invaderte Finland i 1939.
Statsminister Magdalena Andersson understreket denne uka at regjeringen vil styrke landets totalforsvar som følge av Russlands angrep på Ukraina.
– Dette er sannsynligvis bare begynnelsen på en revurdering av svensk forsvarssikkerhetspolitikk, mener Carlander.
Begge land ser også en økning i antallet som søker seg til tjeneste for hæren.
Ekspertene tror at Sverige og Finland vil ha tett kontakt i spørsmålet om Nato-medlemskap.
Vil øke spenningen
Hvis de to landene tar beslutningen om å søke medlemskap, vil det utvilsomt øke spenningen mellom Russland og Vesten. Russland føler seg svært truet av alliansens utvidelse østover. Denne trusselen var en av hovedårsakene bak president Vladimir Putins beslutning om å invadere Ukraina.
Forrige uke advarte Russlands utenriksdepartement om alvorlige militære og politiske konsekvenser dersom Sverige og Finland slutter seg til Nato.
Myndighetene i Helsingfors svarte med å trekke på skuldrene – dette er en advarsel de har hørt mange ganger før.
(©NTB)
