Norsk gass kan få en viktig rolle i Europa. Det er store ressurser igjen på sokkelen. Størst er potensialet i Barentshavet, men der mangler infrastrukturen.
Norge er allerede en viktig og langsiktig gassleverandør til Europa, og norsk gass kan bli sentral i energiomleggingen i EU, slår Oljedirektoratet (OD) fast i Ressursrapport 2022 , som ble lagt fram torsdag.
Rapporten ble lagt fram av Kjersti Dahle Grov, fungerende direktør for teknologi, analyser og sameksistens. Hun understreket faktorer som er viktige for å motvirke fall i produksjon og sikre økt gasseksport til Europa.
Det inkluderer høy leteaktivitet, videreutvikling av teknologi for å hente opp mer fra felt i drift, aktive aktører – og utbygging av infrastruktur.
Potensialet for å øke utvinningen og dermed motvirke nedgangen er stort, ifølge OD
Mye å hente
Det er betydelige uoppdagede ressurser igjen på norsk sokkel. Ressursestimatet øker litt hvert år, mye grunnet ny teknologi som gjør det mulig å finne mer enn tidligere antatt.
Det er store gjenværende ressurser i produserende felt. Ved årsskiftet var 94 felt i produksjon, og det er ny rekord.
Ny teknologi vil øke muligheten for å hente opp mer fra disse feltene, med et betydelig potensial for økt utvinning som kan bidra til å motvirke produksjonsfallet.
Funn som tidligere ikke var regnet som lønnsomme, vil nå kunne settes i produksjon, og flere av dem kan tilknyttes eksisterende infrastruktur.
Over halvparten av anslaget for gjenværende ressurser i åpnede områder på norsk sokkel er gass.
Men for å begrense produksjonsfall, må en stadig større del av produksjonen komme fra i dag uoppdagede ressurser. Dette gjelder særlig fra 2030.
Gassledninger
OD forventer at uoppdagede ressurser utgjør 24 prosent av de totale ressursene. Av dette er 56 prosent i åpnede områder. 26 prosent av disse ressursene er i Barentshavet, 13 prosent i Norskehavet og 17 prosent i Nordsjøen.
Samtidig er sannsynligheten for å gjøre store funn på norsk sokkel størst i områder i Barentshavet som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord.
Lave enhetskostnader, lav CO2-intensitet og en fleksibel infrastruktur for gass vil kunne gjøre Norge til en konkurransedyktig og langsiktig leverandør til Europa.
Det vil imidlertid kreve mer infrastruktur på plass, særlig for gassleveranser fra Barentshavet. Per nå er Equinors gassanlegg på Melkøya eneste muligheten for å levere gass. Gass fra Snøhvit fyller imidlertid all kapasitet på LNG-anlegget i lang tid framover.
– Uten større eksportkapasitet er både påvist og uoppdaget gass i Barentshavet av mindre interesse, påpeker OD.
Ny eksportkapasitet er avhengig av samordning av ressurser i området.
Viktig for økonomien
Eksportverdien for råolje i 2021 var ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) 349,6 milliarder kroner mot 207,8 milliarder kroner året før. Verdien av naturgasseksporten endte på 475,8 milliarder kroner i 2021, mer enn en firedobling fra året før.
I 2022 anslås petroleumssektoren å stå for 28 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) og 58 prosent av norsk eksport og 42 prosent av statens inntekter.
Basert på norsk sokkels utfordringer og muligheter presenterer Oljedirektoratet tre mulighetsbilder for olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel fram mot 2050. Med høy ressurstilvekst, mye og rask ressursutvikling og høye energipriser kan nettoinntektene fra 2023 til 2050 dobles, sammenlignet med det som forventes nå.
Dette er basert på blant annet en forventet oljepris på 55 dollar fatet, mens mulighetsbildet som gir høyest vekst, regner med en oljepris på 82,5 dollar fatet.
(©NTB)
