Verdens land har besluttet å opprette et nytt fond som skal sikre støtte til sårbare utviklingsland som rammes av klimaendringene.
Dette ble det viktigste resultatet av klimatoppmøtet COP27, som omsider ble avsluttet da solen sto opp over Egypt søndag morgen.
Da hadde forhandlingene pågått én dag og én natt på overtid. Tautrekking om det nye fondet, og ambisjoner om utslippskutt, gjorde det vanskelig å komme i mål.
Flere av utviklingslandene på møtet beskrev enigheten om fondet som historisk.
– Vi har strevet i 30 år på denne veien. I dag i Sharm el-Sheikh har denne reisen nådd sin første positive milepæl, sa Pakistans klimaminister Sherry Rehman.
Hun har stått i spissen for en av de viktigste grupperingene i klimaforhandlingene: G77+Kina, som omfatter over 130 utviklingsland.
Håp og frustrasjon
Mens Rehman var godt fornøyd, var flere av de vestlige landene langt mer kritiske.
– Det vi har foran oss, er ikke et stort nok steg for folk og planeten, sa EU-kommisjonens visepresident og klimakommissær Frans Timmermans.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock ga uttrykk for både «håp og frustrasjon». Hun ønsket seg mer ambisiøse formuleringer om kutt i utslippene av klimagasser.
Det gjorde også klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som ledet Norges delegasjon i innspurten.
– Vi er skuffet over at vi ikke fikk til mer på utslippsreduksjoner, sier han på telefon til NTB.
– Strittet imot
I slutterklæringen fra Sharm el-Sheikh oppfordres landene til å «fase ned» bruken av kullkraft uten fangst og lagring av CO2. Ineffektive subsidier til fossil energi skal «fases ut».
Dette er samme formulering som på fjorårets klimatoppmøte i Glasgow. Utslipp fra forbrenning av olje blir ikke nevnt. Vestlige land, og mange miljøorganisasjoner, hadde håpet at landene i år ville gå lenger.
Men flere såkalte fremvoksende utviklingsland skal ha strittet imot. Ifølge Eide var verken India, G77 eller den egyptiske møteledelsen pådrivere for sterkere oppfordringer til utslippskutt.
– Dette var ikke Egypts plan, mener han.
Samtidig er han glad for at årets formuleringer ikke ble svakere enn i Glasgow – og at det sånn sett ikke ble noen tilbakeskritt.
– Glimt av håp
I likhet med mange av de andre utviklingslandene velger den egyptiske møteledelsen å framheve det nye fondet som skal opprettes.
– Millioner av mennesker rundt om på kloden kan nå få et glimt av håp om at deres lidelser endelig blir skikkelig håndtert, sier Egypts utenriksminister Sameh Shoukry.
Formålet med fondet er å sikre økonomisk støtte til å håndtere det som kalles «tap og skade» i sårbare utviklingsland.
Uttrykket brukes om klimaødeleggelser som det ikke er mulig å tilpasse seg eller unngå. Eksempler er stigende havnivå og forverrede naturkatastrofer.
Tidligere i år ble store deler av Pakistan oversvømt etter ekstremregn som forskere knyttet til klimaendringene. Etter dette har pakistanske myndigheter stått i spissen for kravene om økonomisk støtte til å håndtere «tap og skade».
Frykter erstatningskrav
Støtte til å takle klimaødeleggelser blir ofte omtalt som kompensasjon. Tanken er at penger skal gå til sårbare land med lave klimautslipp som i liten grad har bidratt til den globale oppvarmingen.
Men i klimaforhandlingene brukes ikke ordet «kompensasjon». Det holdes borte fra alle offisielle dokumenter av rike land som vil unngå å bli utsatt for søksmål og erstatningskrav i framtiden.
I vedtaket fra Sharm el-Sheikh står det ikke hvor stort det nye fondet skal bli, og heller ikke nøyaktig hvem som skal fylle det med penger.
Forventningen er at rike land med store utslipp må ta et hovedansvar. Men i vedtaket utelukkes det ikke at også utviklingsland med store utslipp – som Kina og oljeland rundt Persiabukta – kan bidra.
Dette har vært viktig for EU, Norge og andre rike land. Det ble nærmest satt som en betingelse i et forslag som EU la på bordet for noen dager siden.
– Viktig skritt
Forslaget fra EU var første gang de rike landene gikk med på å opprette en egen støtteordning knyttet til tap og skade. Klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh begynte for to uker siden med at dette spørsmålet offisielt ble satt på dagsordenen – for første gang i de internasjonale klimaforhandlingene.
FNs generalsekretær António Guterres beskriver det nye fondet som et viktig skritt i retning av klimarettferdighet.
Samtidig understreker han hvor mye utslipp som må kuttes hvis verden skal ha noe håp om å stanse den globale oppvarmingen ved 1,5 grader.
– Klimakaoset er en krise av bibelske proporsjoner, mener FN-sjefen.
Han advarte ved starten av møtet i Egypt om at verden er på vei i full fart mot klimahelvete. Eller, på originalspråket: «on the highway to climate hell».
– Et gapende sår
Mange miljøorganisasjoner er skuffet over det som ble oppnådd i Sharm el-Sheikh. Greenpeace beskriver enigheten om det nye fondet som et «lite plaster på et stort, gapende sår».
Lillian Bredal Eriksen fra Forum for utvikling og miljø (ForUM), som var til stede på møtet, er svært kritisk til at landene ikke ble enige om kraftigere formuleringer om å kutte utslipp.
– Dessverre styrer vi rett mot klimakatastrofe også etter at møtet er over, sier hun.
Hvor mye penger ulike land og finansinstitusjoner vil betale inn i det nye fondet, er foreløpig uvisst. Men behovene kan bli svært store.
I 2030 kan klimaendringene forårsake skader i utviklingsland for opptil 5.800 milliarder kroner per år, anslo forskere for noen år tilbake.
Disse kostnadene kommer i tillegg til prisen for tiltak som kan gjøre det mulig å tilpasse seg noen av endringene i klimaet.
