Børsnoterte selskaper skal egentlig gi alle aksjonærer like muligheter til å bidra med mer penger, men når emisjoner skjer går de i realiteten rett til toppen.
Det er nesten alltid bare de største aksjonærene som får tilbud om å delta, skriver Dagens Næringsliv. Dermed vannes småaksjonærenes eierandeler ut.
Når et selskap trenger mer egenkapital, kan det lage nye aksjer som blir tilbudt til eksisterende aksjonærer. Dette kalles en emisjon, og kan gjøres på to måter. Hovedregelen er at det skal være en såkalt fortrinnsrettet emisjon, der alle aksjonærene i selskapet inviteres til å spytte inn penger, alt etter hvor mange aksjer man eier fra før.
Kun unntaksvis skal man gjennomføre en såkalt rettet emisjon, der bare utvalgte investorer blir invitert. Dette er regulert gjennom allmennaksjeloven , og fra Oslo Børs' side. I realiteten har imidlertid rettede emisjoner vært den dominerende praksisen i en årrekke, viser en analyse fra Nordnet. I 2021 ble det gjennomført hele 88 rettede emisjoner på Oslo Børs, mot seks fortrinnsrettede emisjoner.
– Det er et paradoks at lovgivers og Oslo Børs' hovedregel om fortrinnsrettsemisjoner i praksis er blitt en sjeldenhet, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.
– Emisjonsmarkedet i Norge er blitt en omvendt Robin Hood-praksis, hvor de minste gir til de største, sier Nordnet-sjef Anders Skar.
(©NTB)
