Arbeidslinjen går som en rød tråd gjennom Skatteutvalgets forslag til endringer av skattesystemet. Mindre skatt på inntekt og mer på forbruk er hovedgrepet.
Både pensjonister og arvinger må belage seg på å betale mer skatt i framtida, om Skatteutvalgets forslag blir virkelighet.
Mandag la utvalgets leder, økonomiprofessor Ragnar Torvik, rapporten «Et helhetlig skattesystem», en koloss på 477 tettskrevne sider, i hendene på finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Rapporten er resultatet av en over halvannet år lang nitid gransking av det norske skattesystemet.
– Mer lønnsomt å jobbe
Et hovedgrep i forslaget er å redusere skatten på arbeidsinntekt. Skatteutvalget foreslår et gradert arbeidsfradrag på inntil 55.000 kroner og ett flatt kutt i trygdeavgiften på 1 prosentpoeng.
For det skal lønne seg å jobbe, understreker Torvik.
– Vi vektlegger arbeidsinsentivet på alle mulige måter. Det er den røde tråden i forslaget, slår han fast.
Forslaget innebærer at de som ligger omtrent midt på lønnsstatistikken, vil få krympet skatten med drøyt 12.000 kroner. For staten vil dette bety om lag 40 milliarder kroner i tapte skatteinntekter.
Jevnes ut med boligskatt
Utvalget foreslår å dekke deler av dette gjennom å innføre en ny skatt på bolig. For eksempel kan en prosentandel av boligverdien legges til i inntektsgrunnlaget.
– I det norske systemet er bolig ekstremt favorisert skattemessig. Det er det de rike som tjener mest på. Det gjør at det blir mindre attraktivt å investere i næringsliv og verdiskaping, det fører til høyere boligpriser, og det gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, sier Torvik til NTB.
Utvalget foreslår også å slå en strek over dokumentavgiften, men i stedet innføre «hytteskatt» på fritidsboliger.
På spørsmål om hva han mest håper vil bli fulgt opp, svarer utvalgslederen:
– Det å bruke skattesystemet til å stimulere til arbeid, er veldig viktig. Det er også en beskjeden skatt på bolig. Det er jo en rød tråd i de to tingene, nemlig at de både bidrar til en god fordelingsprofil og til god verdiskaping i næringslivet.
Trygdede og pensjonister
Også trygdede vil nyte godt av lavere skattesats. Men de får ikke fordelen av arbeidsfradraget.
– De som jobber, vil komme relativt bedre ut, innrømmer Torvik.
Utvalget foreslår også at de med middels eller høy pensjon beskattes hardere. I dag har pensjonister vesentlig lavere skatt enn andre, noe som ikke vil være bærekraftig på sikt, ifølge utvalget.
– Vi må demme opp for bølgen som kommer av økte pensjonsutgifter, sier Torvik.
Til gjengjeld skal det bli langt mer lønnsomt å jobbe ved siden av å heve pensjon dersom forslaget blir vedtatt.
Regjeringen får også utvalgets støtte når det gjelder grunnrente på havbruk og vindkraft på land.
Foreslår arveskatt
Et flertall i utvalget foreslår også lettelser i formuesskatten. Men begrepet «arbeidende kapital» ønsker Torvik å gravlegge helt.
– Det et ufornuftig begrep, og det er ingen lærebøker i økonomi som bruker det, påpeker han.
De borgerlige partiene med Høyre i spissen har lenge ivret for å fjerne skatten på arbeidende kapital helt. Torvik-utvalget foreslår på sin side å fjerne alle rabatter i formuesskatten.
– Vi vil heller redusere skatten og øke bunnfradraget kraftig, sier Torvik.
Grepet skal delvis kompenseres med en økt skatt på arv på mellom 6 og 22 prosent, avhengig av arvens størrelse og hvor nærstående man er som arving.
– Arveskatt er en skatt på en formue du får lagt i hendene. Det er en bedre skatt enn formuesskatten, sier Torvik.
Ønsker bredt forlik
Utvalget foreslår også at man slutter med ulik moms på ulike varer og tjenester. I stedet vil de ha en felles merverdiavgift på 25 prosent. Men dette er allerede skutt ned av regjeringspartiene Ap og Sp som uaktuelt.
Forslagene blir nå sendt ut på høring, med frist 15. april. Men allerede mandag kom det til dels sterke reaksjoner på forslagene.
– Et gufs fra fortiden, mener Frps Hans Andreas Limi, som blankt avviser forslaget om å gjeninnføre arveavgiften, innføre boligskatt og øke matmomsen.
– Det er lite som tyder på at Frp kan være med på et bredt forlik med dette som utgangspunkt, sier han.
SV mener på sin side at det ikke er noen grunn til å redusere formuesskatten.
– Samlet sett er det for få grep her som får ned ulikheten. Jeg er også bekymret for at helheten i forslagene vil føre til en hardere arbeidslinje og øke ulikheten mellom de som jobber, og de som ikke kan jobbe, sier fungerende finanspolitisk talsperson Cato Brunvand Ellingsen.
(©NTB)
