Etter intense forhandlinger er EU-landene enige om å sette et pristak på gass på 180 euro per megawattime.
Det er dermed et lavere pristak enn det EU-kommisjonen foreslo. Kommisjonen ville ha et pristak på 275 euro per megawattime, noe som ble kalt en vits siden prisen var svært høy.
Avgjørelsen mandag ble tatt med et såkalt kvalifisert flertall, altså at EU-landene ikke enstemmig stilte seg bak den.
Gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy sa til NTB tidligere på dagen at et pristak på mellom 150 og 190 euro kunne være i et «sweet spot» som både beskytter mot skyhøye pristopper, men samtidig sørger for at produksjonen opprettholdes.
– Det er såpass høyt at det fortsatt vil være et insentiv for Norge til å produsere så mye man klarer, sa Knutsson.
NTB har bedt olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om en kommentar. Men departementet sier de trenger mer tid på å sette seg inn i saken.
– I vår dialog med EU de siste månedene har vi understreket viktigheten av å velge tiltak som ikke risikerer å forverre situasjonen og å gå for markedsmessige tiltak. Vi har ikke rukket å sette oss inn i vedtaket ennå, men vil nå gå nøye gjennom enigheten, sier statssekretær Amund Vik (Ap) i en epost til NTB mandag kveld.
Vil kjøpe gass sammen
Pristaket skal gjelde fra 15. februar, ifølge Bloomberg. Begrensningen vil få effekt når gassprisen har vært over 180 euro i mer enn tre dager på gassbørsen TTF i Nederland.
Det er også enighet om andre gassgrep, blant annet ved å åpne for felles gassinnkjøp i framtida. Ifølge avtalen er det også enighet om å gi raskere godkjenning til fornybare energikilder.
Pristaket har vært omstridt i EU, der flere land har vært skeptiske til å innføre et tak i det hele tatt. De har fryktet høyt forbruk uten at produsentene får nok igjen for å holde aktiviteten oppe.
Krigen mot Ukraina
Russlands angrepskrig i Ukraina, de påfølgende sanksjonene og den russiske strupingen av gassleveranser til Europa har gjort det nødvendig for EU å ta grep. Den høye gassprisen har også presset strømprisen i været, ettersom strømmarkedet er slik at det er den dyreste produksjonsmetoden som setter prisen for all strøm.
Russiske myndigheter er svært kritiske til pristaket og kaller mandagens avtale for uakseptabel, ifølge russiske nyhetsbyråer.
– Dette bryter mot prissettingen i markedet, sier Dmitrij Peskov, talsmann for Russlands president Vladimir Putin.
Høye strømpriser
Etter at Russland kuttet sin gasseksport, er Norge blitt den største eksportøren av naturgass til EU.
Sindre Knutsson i Rystad Energy tror ikke at pristaket som EU nå har bestemt seg for, vil ha særlig påvirkning på strømprisene annet enn å beskytte mot ekstreme pristopper.
– For å få en effekt i markedet må pristaket ned på nærmere dagens nivåer, men da kan det begynne å se skummelt ut med tanke på balanseperspektivet. Det kan gi en uønsket effekt og forlenge krisen ved at man forbruker mer uten å tiltrekke seg mer på forsyningssiden, sier Knutsson.
Vanskelige forhandlinger
Det tok fire måneder med intense forhandlinger før det til slutt ble enighet på et møte i Brussel mandag.
– Det var ikke enkelt å oppnå dette, konstaterer Maltas energiminister Miriam Dalli, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Mens land som Spania, Hellas, Belgia og Malta har vært for å innføre pristak, har en rekke andre EU-land i utgangspunktet vært skeptiske, blant annet stormakten Tyskland, Danmark, Nederland, Østerrike og Ungarn.
Tyskland endte likevel med å stemme for et pristak på 180 euro per megawattime. Det gjorde også Danmark.
