COWI og Institutt for energiteknikk anbefaler å bygge en solcellepark inne i vindkraftparken på Smøla. Hybridløsningen kan gjennomføres uten å bygge ut ekstra nettkapasitet og vil forsyne strøm til over 10.000 boliger i regionen.
Anbefalingen fremgår i rapporten «Utredning solenergi Smøla», som er laget av COWI og Institutt for energiteknikk (IFE) på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Rapporten ble formelt overlevert torsdag 2. mars i Nasjonalt Vindenergisenter AS sine lokaler i vindparken på Smøla.
Rapporten «Utredning solenergi Smøla»
Fylkeskommunen sin idé om å kombinere et solkraft- og vindkraftverk besvarer tre store utfordringer tilknyttet det grønne skiftet, nemlig tilgang til areal, begrenset nettkapasitet og behov for mer fornybar energi.
– Møre og Romsdal fylkeskommune er veldig fornøyd med resultatet av utredingen, og arbeidet som COWI og IFE har gjort for oss. Det er spesielt interessant å se hvordan produksjonen fra sol og vind utfyller hverandre så godt, og hvordan produksjonen kan utnytte eksisterende nettinfrastruktur på Smøla på en god måte. Lokal fornybar elektrisitetsproduksjon er spesielt verdifullt når utfordringene i det grønne skiftet skal løses, sier prosjektleder Per Oterholm i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Tre alternativ
Rapporten undersøker tre alternativ for bebygging av solcellepanel i vindparken, hvor den anbefalte løsningen går ut på installering av solkraft uten å bygge ut ekstra nettkapasitet.
– Dette er det beste alternativet fordi det gir lavest investeringskostnad og minst mulig inngrep i naturen. Vi finner god synergi mellom sol- og vindkraft, altså kan man installere ganske mye solkraft uten å utvide strømnettet. Kraftsituasjonen står i dag høyt på den politiske agendaen, og vi hører hele tiden at vi må bygge ut mer for å møte behovet i fremtiden. Ikke noen bebygging er uten ulemper, men vi mener at alternativet kan være et godt kompromiss, sier Nils Rusås Ruud, prosjektleder i COWI.
Usikker lønnsomhet
Alternativ to går ut på å inkludere et batteri som en løysning på mellomlagring i parken, og i alternativ tre dekker en nesten hele vindparken med solceller, som også vil kreve bebygging av strømnettet.
I det anbefalte alternativet har man sett at lønnsomheten i prosjektet er svært avhengig av kraftpriser og installasjonskostnad for solcellepanelene.
– Mens prisene på strøm vi så i 2021 og 2022, vil det absolutt lønne seg med bebyggingen av solcellene, men dersom vi følger langsiktige prognoser, er det mer usikkert. Vi har også sett at installasjonskostnaden kan bli stor fordi panelene må installeres på berg og ikke på flat mark. Dersom installasjonskostnaden går ned eller prisene på strøm holder seg høye, vil solcelleparken være innbringende, forklarer Ruud.
Digital tvilling gjør det konkret
Den digitale tvillingen av parken er en digital modell som beskriver et fysisk system. Siden det fysiske anlegget ikke eksisterer, må den digitale modellen bli bygd opp med informasjon om de tre alternativene slik som hvilke panel og invertere som skal benyttes, installasjonsretning og størrelse av anlegget. Den digitale tvillingen regner ut elektrisk energi fra systemet basert på forholdet mellom elektrisk produksjon fra et solkraftverk og ytre vêrparameter, som solinnstråling, temperatur og vind.
– Den digitale tvillingen som vi har utviklet i prosjektet, gjør det mulig med rask og presis vurdering av potensialet for produksjon, og viser behovet for bebygging av nett for ulike alternative solkraftverk. Tvillingen er fleksibel og kan ta inn informasjon om for eksempel vindkraftproduksjon, nettavgrensninger, og batterikapasitet for å gjøre disse vurderingene. Ved å ta inn nåverdier av vêrparameter, vil tvillingen også kunne benyttes i en operasjonell fase hvor den kan forutsi framtidig produksjon og informere operatører om potensielle problem ved anlegget, sier Heine Nygård Riise, seniorforsker ved IFE.
Møre og Romsdal fylkeskommune skal etablere sensorer for nåverdier på Smøla. Disse gir datakvalitet som forskingsmiljøene etterspør.
Lokal effekt
I tillegg til å undersøke tekniske løsninger, har rapporten tatt for seg de samfunnsøkonomiske ringvirkningene av en integrert solcelle- og vindpark, og mulig innvirkning på forskning og utvikling.
– Det vil naturlig nok være mye aktivitet under byggefasen og det vil gi ringvirkninger i lokalmiljøet. I driftsfasen vil det være noen ekstra årsverk på solparken, kanskje 11–12 personer, og det vil også være en effekt ved økt eiendomsbeskatning til kommunen, sier Per Oterholme i Møre og Romsdal fylkeskommune.
– I tillegg vil et hybrid kraftverk, som vi har svært lite av i Norge, ha en god læringseffekt som vil kunne være basis for mange masteroppgaver og doktorgrader. Smøla var en periode den største vindparken i Europa, så her er det historie i å ligge i front, supplerer Ruud i COWI.
