Fredag møtes YS, LO og NHO hos riksmekleren i et siste forsøk på å lande årets lønnsoppgjør. Det blir trolig tøft. Over 200.000 arbeidstakere truer med streik.
Til sammen står oppunder 25.000 medlemmer i LO og YS klare til å legge ned arbeidet fra søndag morgen, hvis partene ikke blir enige om størrelsen på årets lønnsoppgjør. Det påhviler dem et stort ansvar. Rammen i frontfaget er normgivende for de andre lønnsoppgjørene som kommer på løpende bånd utover våren.
Kort fortalt: Den lønnsøkningen industrien tåler, blir omtrent den de andre gruppene i det organiserte arbeidslivet kan vente seg.
Både YS og LO krever å sikre arbeidstakernes andel av verdiskapingen og økt kjøpekraft. Etter flere år med reallønnsnedgang, må det tas grep for at arbeidstakerne ikke skal sakke enda lenger etter prisutviklingen, krever de.
– Vi står fast på kravet om økt kjøpekraft når vi nå går inn i mekling med NHO. Mange av våre medlemsgrupper har hatt en betydelig nedgang i reallønna de siste årene. Dette kan ikke fortsette, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da han varslet YS uttak i første runde.
Meklingen starter klokka 10 fredag. Partene har på seg til midnatt natt til søndag på å bli enige.
Står på kravene
YS har totalt varslet plassoppsigelse for drøyt 16.300 medlemmer, mens LO har gjort det samme for 185.000 av sine. En eventuell streik kommer til å ramme hardt, bredt og over hele landet, varslet de to hovedorganisasjonene da de kom med sine første streikeuttak tirsdag.
– Norske arbeidstakere har tatt ansvar gjennom flere utfordrende år for norsk arbeidsliv, med pandemi og høy prisvekst. Nå ser vi at mange bedrifter går veldig godt og overskuddene er høye. Vårt mål er å utjevne forskjeller mellom folk og sikre at norske arbeidstakere får sin del av verdiskapningen, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
En eventuell konflikt iverksettes senest klokka 6 søndag morgen – hvis da ikke partene velger å fortsette meklingen på overtid. De senere årene har det vært regelen, snarere enn unntaket, at meklinger fortsetter i timevis etter at fristen er utløpt.
Sikter over 5 prosent
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om lønn. Det har ikke vært streik i et mellomoppgjør etter krigen.
Men årets oppgjør skjer i en spesiell tid: Prisveksten har vært rekordhøy, og lønningene har ikke klart å holde tritt. Fra 2015 til 2023 har reallønna samlet sett bare økt med 0,4 prosent, ifølge SSB. Ikke siden 1980-tallet har nordmenn hatt en like svak lønnsutvikling.
På toppen av dette bommet de fleste grovt på hvor høy prisveksten kom til å bli i fjor da hovedoppgjør gikk av stabelen for et år siden. Det resulterte i reallønnsnedgang for store yrkesgrupper, blant annet i offentlig sektor.
Det er ikke aktuelt i år å kreve kompensert for det svake oppgjøret i fjor, men det er en utbredt forventning om et oppgjør i år som sikrer økt kjøpekraft. Det betyr at lønnsveksten må overstige prisveksten, som nå anslås til 4,9 prosent for året som helhet.
Næringer sliter
Det skulle tilsi en ramme et godt stykke opp på 5-tallet, men ifølge NHO er det ikke så enkelt. Det er de bedriftene som har svakest lønnsevne – altså der hvor lønn til ansatte utgjør en uvanlig stor andel av kostnadene – som må bli toneangivende for hvor romslig oppgjøret blir, ifølge NHOs representantskap.
– Det kommer nok til å bli veldig krevende i år, fordi det er så ulike forutsetninger hos våre medlemsbedrifter. Noen klarer seg bra, mens andre melder om svært usikre framtidsutsikter. Representantskapet er veldig tydelig på at vi må være solidarisk med dem som har det vanskeligst i årets lønnsoppgjør, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB da representantskapet vedtok tariffpolitisk standpunkt i mars.
Blant «næringene som sliter» er reiseliv, service og handel, bygg og anlegg, samt mat og drikke – store næringer som er viktig for NHO, understreker Almlid.
(©NTB)
