Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) lover å bidra til bedre oppfølging av personer med demens i eldrereformen, som blir lagt fram fredag.
Antallet personer med demens ventes å stige kraftig i årene framover. Når regjeringen fredag legger fram eldrereformen «Fellesskap og mestring – bo trygt hjemme», lover helse- og omsorgsministeren å bidra til bedre oppfølging av hjemmeboende med demens.
– Trygghet og forutsigbarhet, som å møte kjente fjes eller drive med kjente aktiviteter, er spesielt viktig for personer med demens, sier Kjerkol i en pressemelding fra departementet onsdag ettermiddag.
I dag anslår helsemyndighetene at det er om lag 100.000 personer med demens i Norge. I en undersøkelse som Helsedirektoratet publiserte onsdag kveld, går det fram at dette tallet ventes å doble seg fram mot 2040.
Demensplan 2025
Direktoratet har på oppdrag fra departementet og som en del av Demensplan 2025 kartlagt hvordan landets kommuner har tilrettelagt tilbud til personer med demens. Undersøkelsen er den åttende som er gjort siden 1996.
En av tre kommuner oppgir at de har utviklet en egen demensplan, og tre av fire svarer at de har en plan eller strategi for å tilrettelegge for et mer aldersvennlig samfunn. Av disse opplyste 77 prosent at planen omfattet personer med kognitiv svikt og demens. Flere større kommuner enn mindre har slike planer på plass allerede nå.
– Jeg er veldig glad for at kommunene legger til rette for gode tilbud til personer med demens og deres pårørende i vår felles kommunale helse- og omsorgstjeneste, sier Kjerkol om undersøkelsen.
Begynner å haste
Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen sier hun har tydelige forventninger til eldrereformen. Hun viser til at over 80 prosent av dem som i dag bor på sykehjem, har demens, og at over halvparten av dem mottar hjemmetjenester, også har det.
– Den nye eldrereformen må ha en tydelig satsing på flere sykehjemsplasser. Nesten alle som får demens, vil på et tidspunkt i sykdommen trenge boløsninger med heldøgnsomsorg, sier Gerhardsen.
– På tross av kunnskap om den kommende veksten, har vi ikke økt antall sykehjemsplasser på 20 år. Nå begynner det å haste om svært syke mennesker skal få den omsorgen de trenger i siste fase av livet, sier generalsekretæren videre.
Velferdsteknologi
I undersøkelsen fra Helsedirektoratet har landets kommuner meldt tilbake at de totalt disponerte snaut 35.000 sykehjemsplasser ved inngangen til oktober i fjor. Av disse utgjorde tilrettelagte botilbud for personer med demens like i underkant av 15.000.
Det har vært en økning på 8 prosent i slike plasser siden forrige undersøkelse i 2018.
I dag har 15.337 personer med demensdiagnose i 337 kommuner fått tildelt trygghetslarm, 4.155 får digitalt tilsyn, 2.279 får elektronisk medisineringsstøtte og 2.063 personer er utstyrt med lokaliseringsteknologi.
Det er ventet at det i framtiden vil bli et kraftig økt behov for ulke former for velferdsteknologi for å støtte opp under håndteringen av personer med demens.
Flaks og tilfeldigheter
Mina Gerhardsen sier det behøves en kraftsatsing på å rulle ut teknologi som bidrar til bedre sikkerhet og livskvalitet for dem med demens.
– Her finnes det mange gode løsninger, men vi ser at de i for liten grad blir tatt i bruk. For eksempel er det fortsatt er slik at altfor få har tilbud om GPS, og det er altfor store forskjeller mellom kommunene. I dag er det i altfor stor grad flaksbasert om folk får tilbud om slik teknologi eller ikke, sier Gerhardsen.
(©NTB)
