Misnøye og protest. Det er blant årsakene til at Industri- og næringspartiet (INP) fosser fram på meningsmålingene, mener forskere.
Men de tviler på om medgangen holder seg fram til valget. Blant dem som er skeptiske, er Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø.
– Det er fortsatt mange velgere som sitter på gjerdet, som fort kan bli mobilisert fram mot valget. Det betyr at INPs relative andel av velgerne vil krympe, sier Stein til NTB.
– Men jeg ser ikke bort fra at de vil komme inn i kommunestyret en del steder, kanskje særlig på Vestlandet, føyer han til.
Joker i byene
På de siste meningsmålingene i juni får Norges ferskeste parti en oppslutning på mellom 3,2 og 3,8 prosent. Det ville ha gitt partiet én representant på Stortinget. På enkelte målinger er partiet allerede større enn MDG.
Når det gjelder høstens kommunevalg, kan partiet bli en joker i flere byer. På en fersk meningsmåling for Aftenposten ligger partiet på vippen i Oslo og kan avgjøre om hovedstaden får et rødt eller blått styre – dersom dette blir valgresultatet.
Også i Bergen og Stavanger rykker INP kraftig fram. I Stavanger er partiet inne med to mandater og kan avgjøre Ap-ordfører Kari Nessa Nordtuns framtid, skriver Klassekampen.
Også valgforsker Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger tror det skal holde hardt for INP å holde stillingen.
– De vil nok havne i skyggen når de store partiene ruller ut sitt valgkampapparat. Da vil INP slite med å få oppmerksomhet, mener han.
Misnøye-valg
Tuastad forklarer nykommerpartiets framgang med at det er et protestparti à la Bompengepartiet i forrige kommunevalg, som foreløpig livnærer seg på folks frustrasjon og misnøye med strømpriser, høyere renter og trangere økonomiske kår.
– Dette er et valg i misnøyens tid på grunn av strømprisene, økonomisk nedgang og generelt dårligere tider for politisk styring.
– Men jeg har ingen tro på at dette blir et jordskjelvvalg som Bompengepartiet sørget for i forrige kommunevalg. I august kan den politiske agendaen ha flyttet seg fra frustrasjon og protester til mer tradisjonelle saker, som helse, lakseskatt og slike ting. Da vil ikke INP stille slike sterkt, sier han.
Kamp mot vindmøller
INP ble stiftet av oljearbeider og tidligere konserntillitsvalgt i Equinor, Owe Ingemann Waltherzøe, i 2020.
Partiet sier nei til vindkraft, både på land og til havs, og mener at å kutte klimautslipp i Norge nærmest er å kaste penger ut av vinduet. I stedet stiller partiet seg tvilende til om klimaendringene faktisk er menneskeskapte og vil, som eneste norske parti, melde Norge ut av Parisavtalen.
– INP vil forsvare miljøet mot forringelse av meningsløse klimatiltak, heter det på partiets nettsider.
I tillegg vil INP si opp EØS-avtalen, ha makspris på strøm og at norsk kraft ikke skal selges på kraftbørsen. Partiet vil fjerne eiendomsskatten, sette ned selskapsskatten til et nivå som er «levelig» også for bedriftseierne, og øke bunnfradraget i formuesskatten til 20 millioner kroner.
To akser
Tuastad påpeker at INP forener to akser i norsk politikk:
– De er konservative når det gjelder klima- og verdipolitikk, og radikale når det gjelder fordeling. Derfor står de for noe litt annet enn de andre partiene. De er ikke et nytt Frp, påpeker han.
– INP appellerer både til sentrum-venstre-aksen – arbeiderklassen og fagforeningsfolk – og samtidig til miljøkonservative når det gjelder klima og globalisering, utdyper han.
INP er også blitt beskyldt for å ha et nostalgisk syn på industripolitikk.
– Industripolitikken omtales gjerne som kraftsosialisme av den gamle skolen. Man skal bygge ut bedrifter og bruke naturen for å skape arbeidsplasser og velferd, sier Stein.
– Løsningene deres vil ikke kunne vare lenge om de skal kunne gå inn i politiske allianser. De andre partiene har for lengst forlatt det INP står for. De vil nok slite med å få gjennomslag, sier Tuastad.
«Velferdssjåvinister»
Til nå har INP først og fremst fisket velgere fra det segmentet i befolkningen som i forskningen omtales som «velferdssjåvinister».
– Denne gruppen har et tradisjonelt verdisyn og er mer nasjonalistiske og opptatt av velferd. De er generelt skeptiske til mer overnasjonalitet og klimapolitikk. Derfor tar INP velgere fra Sp og Frp som tradisjonelt har appellert til disse gruppene, forklarer Stein.
Han anslår at rundt 10 prosent av befolkningen faller innunder definisjonen.
(©NTB)
