De fire mest brukte medisinene med effekt på overvekt er omsatt for 1,15 milliarder kroner i Norge hittil i år, mot 566 millioner for samme periode i 2022.
NTB har innhentet kvartalstall fra Apotekforeningen som viser 104 prosent økning i omsetningen av medisiner som brukes mot overvekt. Tre av disse, Mysimba, Saxenda og Ozempic, har vært på markedet noen år. Wegovy ble lansert i januar i år og er blitt svært etterspurt på kort tid.
– Det har vært en voldsom økning i salget av Wegovy, på 216 prosent fra første til andre kvartal. Noe av grunnen er at Wegovy var helt nytt på markedet i første kvartal, og det tar naturlig nok litt tid å etablere seg. Men veksten er uansett meget stor, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen til NTB.
Samlet omsetningsøkning for de fire legemidlene bare fra første til andre kvartal i år er på 16 prosent.
NTB får opplyst at det er solgt omtrent 100.000 pakninger av hver av medisinene Mysimba, Saxenda og Wegovy i 1. halvår. I samme periode i fjor solgte Mysimba og Saxenda 60-70.000 pakninger hver. Ozempic, som egentlig er en diabetesmedisin, har solgt rundt 400.000 pakninger første halvdel av 2023, mot 200.000 pakninger samme periode i fjor.
Novo Nordisk opplyser til NTB at de ikke kan kommentere omsetningstall og salg før resultatene for 2. kvartal legges fram i august.
Ingen «quick fix»
Stadig bedre dokumentert effekt av legemidlene og stor oppmerksomhet rundt «slankemedisiner» har bidratt til omsetningsøkning de siste årene.
– Det er stor interesse for dette, bekrefter spesialist i allmennmedisin, Trine Nygård Svanevik. I januar startet hun Vektlegene på Fornebu med spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, Sara Reinvik Ulimoen.
Siden da har de forskrevet vektreduserende medisin til 150–200 pasienter som del av behandlingen og hatt veldig god erfaring hittil. Hun opplever at de som etterspør slik medisin, er godt orientert og har god grunn til å prøve den.
– De har prøvd alt av dietter og metoder. Det er så mye fortvilelse i denne pasientgruppen. De føler på så mye skyld og skam. De er innforstått med at dette ikke er noen quickfix. Dette er ikke en 16 ukers kur, det er en gradvis innføring av nye vaner og valg i hverdagen, sier Svanevik.
Hun sier de fleste kjenner til kriteriene de må oppfylle før de kan få medisinene. Ofte har de bekjente som har brukt preparatene.
Revolusjonerende
Svanevik håper det vil bli allment akseptert at man kan ta medisiner for å holde vekta i sjakk, slik man gjør med blodtrykks- og kolesterolsenkende medisin, og at de som trenger det, skal få det på blå resept. Per i dag konkluderer Legemiddelverket med at kostnadene er for høye til å forsvare refusjon for Wegovy. Heller ikke Saxenda fås på blå resept, etter at forhåndsgodkjenning av. refusjon ble trukket i februar.
– Jeg tror ikke folk flest tenker på hvor mye vi som samfunn har å tjene på dette, sier Svanevik, og får medhold fra medisinprofessor Jøran Hjelmesæth, som er seksjonsoverlege ved Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.
– Mer enn 20 prosent av befolkningen i Norge har fedme, og det gir ikke bare økt risiko for en rekke helseutfordringer og redusert livskvalitet, men også for høyere sykefravær og redusert arbeidsevne, sier Hjelmesæth, som anser det som et samfunnsansvar å stanse fedmeepidemien.
Han omtaler imidlertid medisinene mot fedme og overvekt som «de rikes medisin».
– Vi er glad for å ha fått en større verktøykasse, men skuffet over at færre pasienter framover vil ha råd til å betale for dem.
Saxenda taper terreng
Hjelmesæth er ikke overrasket over omsetningsøkningen og interessen for medisinene.
– Om noe, er jeg overrasket over at så mange har råd til Wegovy, sier han, og lurer på om dette er personer som kun vil bruke medikamentet en kortere periode.
– Hensikten med slike medisiner er at de tas over tid for fortsatt å ha virkning.
Han merker seg også at tallene tyder på at Saxenda taper terreng til Wegovy. Nykommeren på markedet har to fordeler sammenlignet med Saxenda.
– Wegovy er to-tre ganger mer effektivt. Dessuten må Saxenda injiseres daglig, mens Wegovy-sprøyten settes en gang i uka, sier Hjelmesæth.
Han forteller at de to medisinene koster omtrent det samme, rundt 100 kroner dagen, når Saxenda ikke lenger kan fås på blå resept. Han spår at omsetningen for Saxenda vil fortsette å synke, mens Wegovy vil ta over.
Diabetesmedisin størst
Av den totale omsetningen for vektreduserende midler sto Saxenda og Wegovy for 22 prosent hver seg i andre kvartal. Mysimba sto for drøyt 8 prosent.
Diabetesmedisinen Ozempic sto for nær halvparten, 48 prosent, av omsetningen. Den har samme virkestoff som Wegovy, men dårligere vektreduserende effekt. På den annen side er den billigere og fås dessuten på blå resept hos dem som har type 2 diabetes.
– Hovedforklaringen på at omsetningen av Ozempic er økt kraftig, ligger nok der. Den blir trolig brukt av mange på grunn av at vektreduksjon er en bivirkning, sier Hjelmesæth.
Hjelmesæth legger for ordens skyld til at han har holdt foredrag mot honorar for Novo Nordisk, som produserer Ozempic, Saxenda og Wegovy. Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, der han er seksjonsoverlege, mottar dessuten støtte fra Novo Nordisk til kliniske studier på semaglutid (Wegovy).
Denne uka ble det kjent at europeiske legemiddelmyndigheter undersøker meldinger om alvorlige bivirkninger av Ozempic. Også i Norge har det kommet noen meldinger. Legemiddelverket har mottatt mindre enn fem tilfeller om mistanke om selvskading- eller selvmordstanker etter bruk av denne medisinen i Norge, ifølge Aftenposten.
(©NTB)
