Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
15 juli 2023 17:38
Del på Facebook
Medisiner som er effektive mot overvekt, er blitt så etterspurt at produsentene tidvis har problemer med lever. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Medisiner som er effektive mot overvekt, er blitt så etterspurt at produsentene tidvis har problemer med lever. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

De fire mest brukte medisinene med effekt på overvekt er omsatt for 1,15 milliarder kroner i Norge hittil i år, mot 566 millioner for samme periode i 2022.

NTB har innhentet kvartalstall fra Apotekforeningen som viser 104 prosent økning i omsetningen av medisiner som brukes mot overvekt. Tre av disse, Mysimba, Saxenda og Ozempic, har vært på markedet noen år. Wegovy ble lansert i januar i år og er blitt svært etterspurt på kort tid.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

– Det har vært en voldsom økning i salget av Wegovy, på 216 prosent fra første til andre kvartal. Noe av grunnen er at Wegovy var helt nytt på markedet i første kvartal, og det tar naturlig nok litt tid å etablere seg. Men veksten er uansett meget stor, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen til NTB.

Samlet omsetningsøkning for de fire legemidlene bare fra første til andre kvartal i år er på 16 prosent.

NTB får opplyst at det er solgt omtrent 100.000 pakninger av hver av medisinene Mysimba, Saxenda og Wegovy i 1. halvår. I samme periode i fjor solgte Mysimba og Saxenda 60-70.000 pakninger hver. Ozempic, som egentlig er en diabetesmedisin, har solgt rundt 400.000 pakninger første halvdel av 2023, mot 200.000 pakninger samme periode i fjor.

Novo Nordisk opplyser til NTB at de ikke kan kommentere omsetningstall og salg før resultatene for 2. kvartal legges fram i august.

Ingen «quick fix»

Stadig bedre dokumentert effekt av legemidlene og stor oppmerksomhet rundt «slankemedisiner» har bidratt til omsetningsøkning de siste årene.

– Det er stor interesse for dette, bekrefter spesialist i allmennmedisin, Trine Nygård Svanevik. I januar startet hun Vektlegene på Fornebu med spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, Sara Reinvik Ulimoen.

Siden da har de forskrevet vektreduserende medisin til 150–200 pasienter som del av behandlingen og hatt veldig god erfaring hittil. Hun opplever at de som etterspør slik medisin, er godt orientert og har god grunn til å prøve den.

– De har prøvd alt av dietter og metoder. Det er så mye fortvilelse i denne pasientgruppen. De føler på så mye skyld og skam. De er innforstått med at dette ikke er noen quickfix. Dette er ikke en 16 ukers kur, det er en gradvis innføring av nye vaner og valg i hverdagen, sier Svanevik.

Hun sier de fleste kjenner til kriteriene de må oppfylle før de kan få medisinene. Ofte har de bekjente som har brukt preparatene.

Revolusjonerende

Svanevik håper det vil bli allment akseptert at man kan ta medisiner for å holde vekta i sjakk, slik man gjør med blodtrykks- og kolesterolsenkende medisin, og at de som trenger det, skal få det på blå resept. Per i dag konkluderer Legemiddelverket med at kostnadene er for høye til å forsvare refusjon for Wegovy. Heller ikke Saxenda fås på blå resept, etter at forhåndsgodkjenning av. refusjon ble trukket i februar.

– Jeg tror ikke folk flest tenker på hvor mye vi som samfunn har å tjene på dette, sier Svanevik, og får medhold fra medisinprofessor Jøran Hjelmesæth, som er seksjonsoverlege ved Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

– Mer enn 20 prosent av befolkningen i Norge har fedme, og det gir ikke bare økt risiko for en rekke helseutfordringer og redusert livskvalitet, men også for høyere sykefravær og redusert arbeidsevne, sier Hjelmesæth, som anser det som et samfunnsansvar å stanse fedmeepidemien.

Annonse
Annonse

Han omtaler imidlertid medisinene mot fedme og overvekt som «de rikes medisin».

– Vi er glad for å ha fått en større verktøykasse, men skuffet over at færre pasienter framover vil ha råd til å betale for dem.

Saxenda taper terreng

Hjelmesæth er ikke overrasket over omsetningsøkningen og interessen for medisinene.

– Om noe, er jeg overrasket over at så mange har råd til Wegovy, sier han, og lurer på om dette er personer som kun vil bruke medikamentet en kortere periode.

– Hensikten med slike medisiner er at de tas over tid for fortsatt å ha virkning.

Han merker seg også at tallene tyder på at Saxenda taper terreng til Wegovy. Nykommeren på markedet har to fordeler sammenlignet med Saxenda.

– Wegovy er to-tre ganger mer effektivt. Dessuten må Saxenda injiseres daglig, mens Wegovy-sprøyten settes en gang i uka, sier Hjelmesæth.

Han forteller at de to medisinene koster omtrent det samme, rundt 100 kroner dagen, når Saxenda ikke lenger kan fås på blå resept. Han spår at omsetningen for Saxenda vil fortsette å synke, mens Wegovy vil ta over.

Diabetesmedisin størst

Av den totale omsetningen for vektreduserende midler sto Saxenda og Wegovy for 22 prosent hver seg i andre kvartal. Mysimba sto for drøyt 8 prosent.

Diabetesmedisinen Ozempic sto for nær halvparten, 48 prosent, av omsetningen. Den har samme virkestoff som Wegovy, men dårligere vektreduserende effekt. På den annen side er den billigere og fås dessuten på blå resept hos dem som har type 2 diabetes.

– Hovedforklaringen på at omsetningen av Ozempic er økt kraftig, ligger nok der. Den blir trolig brukt av mange på grunn av at vektreduksjon er en bivirkning, sier Hjelmesæth.

Hjelmesæth legger for ordens skyld til at han har holdt foredrag mot honorar for Novo Nordisk, som produserer Ozempic, Saxenda og Wegovy. Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, der han er seksjonsoverlege, mottar dessuten støtte fra Novo Nordisk til kliniske studier på semaglutid (Wegovy).

Denne uka ble det kjent at europeiske legemiddelmyndigheter undersøker meldinger om alvorlige bivirkninger av Ozempic. Også i Norge har det kommet noen meldinger. Legemiddelverket har mottatt mindre enn fem tilfeller om mistanke om selvskading- eller selvmordstanker etter bruk av denne medisinen i Norge, ifølge Aftenposten.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Fakta om fedme i Norge

Overvekt og fedme utvikler seg når kroppen over tid får tilført mer energi enn den forbrenner.

• Andelen nordmenn med overvekt eller fedme er høyere enn andelen normalvektige.

• Høyest utbredelse av fedme er i distriktene, blant folk med lav utdanning og lav inntekt og i enkelte innvandrergrupper.

• Fedme skyldes en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk, ofte fordi man er for lite i fysisk aktivitet og har et uheldig kosthold. Årsaken til fedme er imidlertid sammensatt. I 90–95 prosent av tilfellene er gener og miljøfaktorer utslagsgivende.

• Fedme er definert som kroppsmasseindeks (KMI) på 30 eller høyere. Overvekt refererer til KMI mellom 25 og 30.

• Høy KMI bidrar til omtrent 2800 dødsfall årlig i Norge

• Fedme er koblet til økt risiko for å få en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom og mange kreftformer.

• Fedme koster Norge rundt 70 milliarder kroner per år.

• Risikoen for sykdom kan reduseres ved at personer med fedme oppnår vekttap.

Kilder. Folkehelseinstituttet , Folkehelserapporten – Overvekt og fedme 2022 , Legemiddelverket

 

Fakta om legemidler som brukes mot fedme

Kroppen produserer hormonet GLP-1 (glukagonlignende peptid-1) i tarmen. Det regulerer konsentrasjonen av glukose i blodet og bidrar til metthetsfølelse. De siste årene er det kommet flere legemidler mot overvekt og diabetes med virkestoff som fungerer som hormonet GLP-1. Flere er på vei.

Xenical: Kapsler mot overvekt. Virkemiddel: Orlistat. Produsent: Orifarm. Kan fås på blå resept. Brukes mindre på grunn av bivirkninger. Gjennomsnittlig vektreduksjon: 2–3 prosent

Mysimba: Tabletter mot fedme. Virkemiddel: Naltrekson og bupropion. Produsent: Navamedic. Kan fås på blå resept. Gjennomsnittlig vektreduksjon: 5 prosent

Saxenda: Injeksjoner mot fedme. Virkemiddel: Liraglutid. Produsent: Novo Nordisk. Fås ikke lenger på blå resept. Gjennomsnittlig vektreduksjon: 5 prosent

Wegovy: Injeksjoner mot fedme. Virkemiddel: Semaglutid. Produsent: Novo Nordisk. Fås ikke på blå resept, men kan revurderes. Xenical: Kapsler mot overvekt. Virkemiddel: Orlistat. Produsent: Orifarm. Kan fås på blå resept. Brukes mindre på grunn av bivirkninger. Gjennomsnittlig vektreduksjon: 12–13 prosent

Ozempic: Injeksjoner til behandling av diabetes type 2, men brukes også mot overvekt. Virkemiddel: Semaglutid, samme som Wegovy. Produsent: Novo Nordisk. Gis på blå resept til personer med diabetes type 2, men forhåndsgodkjent refusjon er til revurdering. Gjennomsnittlig vektreduksjon: Anslått rundt 5 prosent

På vei:

Mounjaro: Injeksjoner til behandling av diabetes type 2, men svært effektivt mot overvekt. Til vurdering hos Legemiddelverket. Virkemiddel: Tirzepatid. Produsent: Eli Lilly. Søkt om forhåndsgodkjent refusjon, blå resept. Gjennomsnittlig vektreduksjon: 16 prosent

Under utvikling:

Orforglipron: Tabletter mot diabetes og fedme. Virkemiddel: Orforglipron. Produsent. Eli Lilly. Gjennomsnittlig vektreduksjon: Opptil 12–13 prosent etter 36 uker.

Retatrutid: Ukentlig injeksjon mot fedme. Virkemiddel: Retatrutid. Produsent. Eli Lilly. Gjennomsnittlig vektreduksjon: Opptil 17–24 prosent etter 48 uker

Pioneer Plus: Tabletter mot diabetes og fedme. Virkemiddel: Semaglutid, høydose. Produsent: Novo Nordisk. Under uttesting.

• Legemidlene kan vise til stadig bedre effekt, med høyere vektreduksjon og mindre bivirkninger, og blir til dels billigere og enklere å produsere.

• Vanlige bivirkninger kan være hodepine, kvalme, fordøyelsesproblemer, svimmelhet, svakhets- eller tretthetsfølelse.

• En stor ulempe med medisinene som inneholder såkalte GLP-1-reseptoragonister, er at vekten sannsynligvis vil gå opp igjen hvis behandlingen stopper.

(Kilde: Helfo , Felleskatalogen.no, Legemiddelverket om Mounjaro, Lommelegen og New England Journal of Medicine , Eli Lilly

 

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse