Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
26 september 2023 07:09
Del på Facebook
Tidligere EU-ambassadør Rolf Einar Fife leder forhandlingene med EU om EØS-bidraget, som starter opp igjen i Brussel tirsdag. Der venter harde tak om hvor mange milliarder Norge skal betale de neste sju årene. Foto: Emilie Holtet / NTB
Tidligere EU-ambassadør Rolf Einar Fife leder forhandlingene med EU om EØS-bidraget, som starter opp igjen i Brussel tirsdag. Der venter harde tak om hvor mange milliarder Norge skal betale de neste sju årene. Foto: Emilie Holtet / NTB

Det blir tøffe tak om milliarder og fisk når Norge, Island og Liechtenstein tirsdag fortsetter forhandlingene med EU om en ny avtale om EØS-bidraget.

Til nå har partene mest følt hverandre på tennene.

Annonse
Annonse

Men når forhandlingslederne tirsdag igjen setter seg rundt bordet i Brussel, begynner alvoret.

– Jeg skal ikke legge skjul på at dette er både omfattende og krevende forhandlinger, sier Norges forhandlingsleder og tidligere EU-ambassadør Rolf Einar Fife til NTB.

Som for å vise EU hvor mye EØS-bidraget har betydd, ble det tirsdag åpnet en egen EØS-utstilling i EU-parlamentet.

Store penger

Forhandlingene mellom Efta-landene – Norge, Island og Liechtenstein – og EU har pågått siden juni i fjor og er allerede på overtid. Den nåværende avtalen går ut i april neste år. Da bør en ny avtale for de neste sju årene være på plass.

I potten ligger det store penger. Fra 2016 til 2021 har EØS-landene betalt i alt 2,8 milliarder euro, drøyt 32 milliarder kroner, til utvalgte EU-land. Det aller meste, 97 prosent, står Norge for.

Hvor mange milliarder det nå forhandles om, vil ikke Fife si noe om.

– Beløpet er det siste som kommer på plass, sier han.

EØS-bidraget skal bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EU.

Det er i stor grad Norge og de andre EØS-landene som kan bestemme hvordan pengene skal brukes.

Nytteverdi

For Norge er det tre ting som er viktig, understreker Fife:

* størrelsen på bidraget

* at pengene brukes til å støtte opp om rettsstat, demokrati og menneskerettigheter

* at Norge får en tilfredsstillende avtale på sjømat

– Vi må sikre at midlene faktisk bidrar til å utjevne forskjeller, og at mottakerlandene følger reglene for rettsstat og demokrati. Det er veldig viktig at vi ser nytteverdien, sier han.

Norske diplomater er nøye med å understreke at EØS-bidraget ikke er en kontingent, men et frivillig bidrag.

Annonse
Annonse

Nettopp derfor forhandles det parallelt om adgangen til norsk sjømat på det europeiske indre markedet.

Vil ha null toll

Tanken er at Norge skal ha noe igjen for pengene, sier kilder nær prosessen til NTB.

– Vi forventer et balansert resultat, sier Fife diplomatisk.

Norsk fisk og sjømat stanger mot en lang rekke ulike regler og tollsatser på opptil 25 prosent i EU. Helst bør alt vekk, sa statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) da han nylig besøkte Brussel.

– Vi vil ha fri markedsadgang for norsk sjømat i EU. Verken mer eller mindre, sa han til NTB.

Men EU-landene, der minst 20.000 er sysselsatt i fiskeforedlingsindustrien, er neppe særlig lystne på å møte økt konkurranse fra Norge.

På et møte i EUs markedsråd nylig satte flere sjømatadgangen i sammenheng med Norges fiskeripolitikk, som mange er misfornøyde med.

Ble kalt inn på teppet

Hvor frivillig bidraget er, kan imidlertid diskuteres.

I 1998 trodde Norge og de andre Efta-landene at tiden med pengeoverføringer til EU var over, og i statsbudsjettet for 1999 ble det ikke satt av midler til dette. Det førte til at Spania innledet en delvis boikott av EØS-avtalen, mens EU-kommisjonen kalte EØS-landene inn på teppet med krav om fortsatte overføringer.

Daværende utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) sa den gang til NTB at han var overrasket over EUs krav.

Siden 2004 har Norge overført rundt 60 milliarder kroner til svakerestilte EU-land.

Skape problemer

15 land har fått EØS-midler de siste sju årene. Polen har fått desidert mest med 810 millioner euro, Romania er på andreplass, mens Hellas og Bulgaria deler tredjeplassen.

Også Ungarn ligger høyt oppe på lista.

Men både Polen og Ungarn har skapt hodebry. Begge landene har de siste årene beveget seg bort fra viktige rettsstatsprinsipper, og i fjor ble utbetalinger til begge landene satt på vent.

I den nye avtalen ønsker Norge å få på plass et regelverk som gjør det mulig å fryse utbetalingene dersom viktige demokratiske prinsipper krenkes.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Fakta om EØS-bidraget

 

• Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

• De tre landene yter et frivillig bidrag til fattige EU-land. Målet med EØS-midlene er å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke båndene mellom giver- og mottakerlandene.

• Siden 2004 er om lag 60 milliarder kroner blitt overført, fordelt på 97 ulike programmer og over 6.000 prosjekter.

• For perioden 2014–2021 utgjør EØS-midlene 2,8 milliarder euro (drøyt 30 milliarder kroner) og er fordelt på 15 mottakerland.

• Programmene utløper i april 2024.

• Norge finansierer rundt 97 prosent av bidraget. Island og Liechtenstein står for resten.

• En rekke norske organisasjoner, bedrifter, forskningsinstitusjoner, offentlige etater og andre er engasjert som samarbeidspartnere i mange av programmene som gjennomføres.

 

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Ketil Strand Andersen 4 dager siden Anbefales å ta et besøk til Kvernes
Nå forstod jeg hvorfor det kalles stavkirke!
@Terje SundsbøPunk 1 og 2. Premissene i påstanden er ufullstendig. Vart spørsmålet komplettert med kostnaden for kvar passering målt opp mot ...
@Geir Ole SætremyrHvorfor svarer du ikke på de spørsmålene du får? Det du kaller en ytring fra Rasmus Rasmussen, er en liste ...
@Terje SundsbøEg peika på at Trude Brosvik sa meir. Ja  ho ville ha rassikring av Tokagjelet også. Så det er korrekt. ...
@Terje SundsbøHar du lest protokollen frå Fylkestinget der dei behandla RTP?
@Geir Ole SætremyrVestland fylkeskommune prioriterer ikke rassikring av turistveier og vedlikehold av veiene mellom fergeleiene framfor fastlandssamband til egne innbyggere. De skal ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse