Aps mange lokallag brukte 2,5 millioner på Facebook-reklame i valgkampen, mest av alle partier. Men misnøyen med regjeringen jobbet mot dem, mener forsker.
Professor Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania skriver i en oppsummering at annonsering i sosiale medier ble hyppig brukt for å mobilisere velgere i valget.
Samtidig skriver professor Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen at deres undersøkelser viser at regjeringspartiene var historisk upopulære.
Hun kaller det misnøyevalget og mener det senket Ap og Sps lokallag.
Ap brukte klart mest
Kalsnes har hentet ut tall fra Facebooks annonsearkiv som viser at Ap brukte klart mest på Facebook-reklame. Facebook er det sosiale mediet med flest brukere i Norge.
Høyre brukte nesten like mye – 2,3 millioner. Deretter fulgte Frp med 1,2 og MDG med like over en million.
Kalsnes trekker fram at det krever ressurser å annonsere i sosiale medier, og at det kan være overraskende at MDG kommer så høyt opp på lista.
Oversikten viser at partiene bruker klart mest reklame på innlegg som fronter mannlige kandidater. Bare SV har en jevn fordeling av reklamepengene på kvinner og menn.
Mesteparten av annonseringen var imidlertid for ulike lokallag.
Rekorddårlig likt
Ivarsflaten trekker på sin side fram medborgerpanelet fra UiB, som viser at regjeringen er mer upopulær enn noen gang siden de startet målingene. Kun 52 prosent var tilfreds med regjeringens arbeid i inngangen til valgkampen. Det var før alle skandalene regjeringen ble rammet av i sommer, var kjent.
Tallene viser også at Ap for første gang i tiårsperioden målingen er utført, hadde like mange folk som misliker partiet som dem som liker dem.
For Senterpartiet er utviklingen mer dramatisk. Fra en høy andel velgere som liker partiet i forbindelse med distriktsopprøret mot Solberg-regjeringen, er det nå snudd på hodet. En betydelig større andel velgere misliker Sp enn dem som liker partiet.
– Misnøyen var på det høyeste nivået vi har målt for Senterpartiet i forkant av årets lokalvalgkamp, skriver Ivarsflaten.
– Uvanlig
Hun mener det uvanlige i årets valg ikke er at det nasjonale påvirker det lokale, men hvor sterkt det gjør det.
– Prisen lokale kandidater for regjeringspartiene måtte betale for regjeringsslitasjen ser ut til å ha vært uvanlig høy, skriver hun.
Professoren trekker også fram en mulig forklaring på at regjeringspartiene er så upopulære, og viser til at velgernes vurdering av den nasjonale økonomien var på rekordlave nivåer i inngangen til valget.
– Selv om det er for tidlig å konkludere, så er det mye som tyder på at lokalvalgene i 2023 var misnøyevalg der sentrale bakenforliggende faktorer var mangel på tilfredshet med regjeringen, lav sympati for regjeringspartiene og negativ vurdering den nasjonale økonomien, skriver Ivarsflaten.
Lurer på hvor Ap-erne ble av
Valgforsker Johannes Bergh trekker fram at vinnerne i forrige valg nå gikk mest tilbake. Alle de tre siste valgene har en ting til felles, skriver han: At Ap har svake resultater.
Han skriver at de borgerlige partiene tok en stor seier. De var samlet sett 10 prosentpoeng større enn i forrige valg.
Bergh skriver at valgdeltakelsen går ned i områder og blant grupper hvor Ap tradisjonelt har stått sterkt.
– Ap kan ha tapt noe på at tidligere velgere sitter hjemme, men det er neppe hovedforklaringen på partiets fall, skriver Bergh.
– Partiets utfordringer krever en mer omfattende analyse av både langsiktige faktorer, endringer i velgermassen, og kortsiktige forhold som regjeringsslitasje og skandaler knyttet til den sittende regjeringen, skriver han.
(©NTB)
