Store deler av verden hyller klimaenigheten i Dubai. FN minner om at mye avhenger av hvordan vedtaket tolkes og settes ut i livet.
Én dag på overtid løsnet det på klimatoppmøtet i De forente arabiske emirater. Landene kom i fellesskap med en klar oppfordring til omstilling bort fra kull, gass og olje.
Et slikt vedtak har aldri før blitt gjort i løpet av de nesten 30 årene FNs klimaforhandlinger har pågått.
– Det er første gang verden samles rundt en slik tydelig tekst om behovet for en overgang bort fra fossil energi, sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), ifølge nyhetsbyrået Reuters. Han deltok i de intense forhandlingene i sluttfasen av møtet i Dubai.
– Dette har vært elefanten i rommet, sier Eide om rollen fossil energi har hatt i klimaforhandlingene.
Bred enighet
Etter gjennombruddet sto land nærmest i kø for å rose vedtaket. Både pådriverland som Danmark og «bremseklossen» Saudi-Arabia var fornøyd. Det var også USA, landet i verden med nest størst klimautslipp.
Danmarks klimaminister Dan Jørgensen, som i likhet med Eide spilte en viktig rolle i sluttfasen, minnet om hvor møtet fant sted.
– Vi står her i et oljeland, omgitt av oljeland. Og vi har tatt en beslutning om å si at vi beveger oss bort fra olje og gass.
Simon Stiell, lederen for FNs klimakonvensjon, mener enigheten i Dubai må bli «begynnelsen på slutten» på epoken med fossil energi.
Samtidig mener han det finnes «smutthull» i vedtaket og at mye avhenger av hvordan det tolkes.
– Bør være stolte
Lederen for klimatoppmøtet i Dubai, Sultan Al Jaber, kalte onsdagens vedtak historisk.
– Vi bør være stolte, slo han fast.
I likhet med Norge er De forente arabiske emirater en stor oljeprodusent. Men også mange oljeproduserende land har på toppmøtet Cop 28 argumentert for at bruken av olje, gass og kull må reduseres.
Grunnen er at de fossile energikildene er den største kilden til utslipp av klimagasser.
– Epoken med fossil energi må ta slutt. Og den må avsluttes på en rettferdig måte, sier FNs generalsekretær António Guterres.
Norge og mange andre land ønsket seg egentlig et vedtak om «utfasing» av fossil energi, med unntak for fossil energi der utslippene fanges og lagres under bakken.
Saudi-Arabia og flere andre oljeproduserende land i Midtøsten var imidlertid sterkt imot ordet utfasing.
– Var ikke i rommet
Mens store deler av verden roste onsdagens vedtak, var reaksjonen mer blandet fra noen av dem som er aller mest sårbare for effektene av klimaendringene: De små øystatene.
En del av dem risikerer bokstavelig talt å forsvinne i havet når det stiger i takt med den globale oppvarmingen.
Sjefforhandler Anne Rasmussen fortalte at vedtaket ble klubbet gjennom på et tidspunkt da øystatenes representanter var ute av rommet.
– Vi ville ikke avbryte den stående applausen da vi kom inn i rommet. Men vi er litt forvirret over det som skjedde, sa Rasmussen, ifølge nyhetsbyrået AP.
Øystatene kom ikke med noen formell protest mot beslutningen. Men Rasmussen mener den ikke utgjør den kursendringen som verden virkelig trenger.
Global gjennomgang
Onsdagens historiske oppfordring står i et dokument vedtatt som en respons på det som i klimaforhandlingene kalles «den globale gjennomgangen».
Gjennomgangen har bekreftet at verden per i dag ikke ligger an til å nå klimamålene som verdenssamfunnet har fastsatt.
FN-beregninger har i stedet vist at kloden er på vei mot 2,9 graders oppvarming – selv om alle land når sine egne mål om utslippskutt.
Behovet for en innskjerping av innsatsen har derfor for mange land framstått som prekær.
I teksten som ble vedtatt i Dubai, oppfordres det også til en tredobling av verdens kapasitet til produksjon av fornybar energi. Både kjernekraft og fangst og lagring av CO2 anbefales for å kutte klimautslipp.
Videre oppfordres det til økt innsats i det «kritiske tiåret» vi er inne i.
– Tydelig signal
I likhet med Espen Barth Eide var Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til stede under sluttspurten i Dubai.
Han kaller enigheten et gjennombrudd som sender et sterkt signal.
– Hele verden er enig om å sende et veldig tydelig signal hjem til egne regjeringer, men også til markedene, sier Eriksen på telefon til NTB.
– Jeg håper dette fører til at det gjennomføres mer klimapolitikk på nasjonalt nivå, legger han til.
På spørsmål om vedtaket i Dubai vil føre til endringer i norsk oljepolitikk, kommer imidlertid ikke Eriksen med noen nye signaler.
Tidligere har han pekt på at norsk oljeproduksjon uansett ventes å falle de neste tiårene, uavhengig av letepolitikken.
Lettede miljøvernere
Mange miljøorganisasjoner er lettet over det som er besluttet i Dubai – selv om de aller helst skulle ønsket seg enda tydeligere ordbruk.
– Dette er en viktig milepæl i klimaforhandlingene, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i en uttalelse til NTB.
Naturvernforbundet omtaler avtalen som et viktig skritt i riktig retning.
– Espen Barth Eide skal ha ros for Norges tydelige posisjon for utfasing, spesielt i innspurten, mener nestleder Pernille Hansen i Naturvernforbundet.
Samtidig er hun bekymret for om formuleringer om overgangsløsninger og «teknologi som ennå ikke finnes» vil svekke resultatet av beslutningen.
– Trenger exit-plan
Omtrent samtlige av verdens land stiller seg bak beslutningen på klimatoppmøtet i Dubai. Vedtaket tar til orde for en overgang «bort fra fossile brensler i energisystemer på en rettferdig og ordnet måte».
Frankrike kaller vedtaket en seier for klimadiplomati og samarbeid mellom land.
– Nå må vi få på plass en plan om exit fra fossile energikilder. Vi vil være oppmerksomme på det, sier energiminister Agnes Pannier-Runacher, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Hun er svært fornøyd med at vedtaket i Dubai også oppfordrer til økt bruk av kjernekraft. Frankrike er landet i verden med størst andel kjernekraft i strømproduksjonen.
Spørsmålet om framtiden til de fossile energikildene er bare ett av en lang rekke temaer som er blitt behandlet på møtet i Dubai.
Allerede på møtets første dag ble det enighet om en nytt fond som skal sikre støtte til fattige land som rammes av klimakatastrofer.
