Vi er i ferd med å avslutte et ekstraordinært tøft år. Men norsk økonomi er endelig på vei inn i smulere farvann, tror finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Da vi satt her i fjor, tenkte vi at vi var på vei inn i opprørt hav med masse bølger og ventet at 2023 ville bli et røft år. Fortsatt er det store bølger, men vurderingen vår er at det vil være roligere neste jul enn det er nå. Det vil være mer behagelig for folk, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.
– Vi har tro på at neste år blir et bedre år enn i år, legger han til.
Norge har vært gjennom et år som har vært krevende for folks privatøkonomi. I løpet av 2023 har Norges Bank satt opp styringsrenta med 1,75 prosentpoeng til 4,5 prosent, som er det høyeste siden høsten 2008.
Gjengs boliglånsrente ligger nå oppunder 6 prosent – og da har de to siste renteøkningene ennå ikke grepet inn i husholdningenes hverdagsøkonomi for alvor. Bankene har seks ukers varslingsfrist. Den siste renteøkningen tidligere i desember kommer ikke til å merkes for alle før i februar.
Og prisveksten har holdt seg høy gjennom året – så høy at selv ikke et lønnsoppgjør på over 5 prosent var nok til å sikre folk økt kjøpekraft.
– 2023 er et år vi kommer til å lese om i historiebøkene, fastslår finansministeren.
Folk har dårligere råd
Noen timer før Vedum satte seg ned med NTB, kom ferske tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at norske husholdninger hadde en nedgang i realinntekten på 1,4 prosent i fjor. Samtidig økte antallet personer med lav inntekt med 18.600 fra året før.
Dette har skjedd på Vedums vakt. Og når vi nærmer oss slutten på 2023, kan vi anta at utviklingstrekkene fra året før gjør seg gjeldende også i år.
– Dette er krevende for mange, spesielt for barnefamilier som har mange utgifter og en del eldre som har lave inntekter. Derfor har vi prioritert de gruppene spesielt. Men det aller viktigste er å få ned prisveksten, holde folk i jobb og sørge for at det er mulig for bedriftene å gi en lønnsvekst som gjør at folk føler at de igjen har litt mer økonomisk pusterom, sier Vedum.
Han og statsministeren har pratet på inn- og utpust i hele høst og vinter om tiltakene som settes inn for å gjøre dyrtiden litt mindre belastende for vanlige folk: Billigere barnehage, bedre barnetrygd, utvidet SF0-tilbud og økte satser på en rekke stønader og støtteordninger.
Pensjonistene har fått et historisk godt oppgjør, og bøndene fikk landet et jordbruksoppgjør som savner sidestykke de senere årene.
– Det vi har gjort på skatt, har blitt litt borte, men åtte av ti har jo fått lavere eller lik skatt med oss. De 5–10 prosentene som har fått størst skatteøkning, har kanskje syntes mest, men det brede laget har fått mindre skatt, sier Vedum.
Ville hatt bedre strømstøtte
Men strømstøtteordningen for folk flest ble først bra nok i høst. I tilbakeblikk medgir Vedum at han gjerne skulle hatt dagens ordning allerede fra første stund.
I den første ordningen som ble vedtatt i 2021, tok staten 55 prosent av regningen for priser som på månedsbasis oversteg 70 øre kilowattimen i gjennomsnitt. I dag er ordningen timebasert og dekker 90 prosent av strømpriser over 70 øre kilowattimen.
– Da vi innførte en forsterket ordning under Ukraina-krigen, trodde vi at dette ville bli en kortvarig svingning. Modellen vi har lagd nå, er mye mer kraftfull enn den som var i fjor vinter. Men det var helt nytt. Man hadde aldri lagd noe sånt før. Den timebaserte modellen vi har nå, er bedre og gjør det mer forutsigbart for folk, sier Vedum.
Han vokste selv opp på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet, som var en periode både med høy prisvekst og høy rente. Da var også arbeidsledigheten veldig høy, noe som «skapte kjempemye problemer». Nå framholder Vedum at han hver dag jobber med å gjøre hverdagen enklere for folk.
– Den økonomiske politikken handler bare om å komme oss så trygt og raskt som mulig gjennom denne perioden, så hverdagsøkonomien til folk kan bli bedre, sier han.
Krevende politisk år
Året har også vært krevende politisk for Vedum. To år etter at partiet trådte inn i regjering, er oppslutningen halvert og partiet ble i kommunevalget i høst straffet beinhardt av velgerne i områder som ble berørt av lokalt upopulære beslutninger – som elektrifisering av Melkøya med strøm fra land og innføringen av grunnrenteskatt for havbruksnæringen.
– Min hovedjobb er å skape trygghet i Norge, og vi har tatt noen valg som kanskje ikke i øyeblikket gir gevinsten. Men jeg mener at det vi gjør på nasjonal kontroll, sørge for å styrke forsvar og sørge for at vi ruster Norge til å tåle litt hardere farvann rundt oss er viktig, sier finansministeren.
Trass langvarige og høylytte protester fra svært sterke krefter i det som er en av bærebjelkene i norsk næringsliv, skaffet regjeringspartiene tilstrekkelig støtte til at ordningen ble vedtatt på forsommeren.
– Jeg visste at det ville bli støy, for vi utfordret ganske kapitalsterke krefter, men når det er gjennomført kommer det til å være en skatt som står der i en generasjon. Og neste år vil folk kjenne oppsiden med det blant annet med lavere barnehagepris, sier Vedum.
Noen dager før jula satte inn, dro Senterparti-lederen hjem til Hedmarken på juleferie. I løpet av noen sårt tiltrengte fridager skal Vedum spise ribbe, fyre i peisen og kose seg med de foreløpig siste tilskuddene til familien: Fire valper på seks-sju uker.
– Blandingsrase. Mye puddel i dem. Det er en fin gjeng, smiler Vedum.
(©NTB)
