Det blir heller ikke denne gangen tverrpolitisk enighet om pensjonssystemet. Frp brøt mandag forhandlingene med regjeringspartiene og Høyre
Det er ikke mulig å sikre flertall for en anstendig minstepensjon og beskytte opparbeidede rettigheter, oppgir Frp-leder Sylvi Listhaug som årsak til at partiet trekker seg fra samtalene på Stortinget.
Før påske skal arbeids- og sosialkomiteen legge fram sin innstilling om regjeringens forslag til justering av pensjonsreformen. Regjeringen har ønsket å lande et bredt forlik.
Men det er nå klart at Fremskrittspartiet ikke blir med på dette. Partiet valgte også å stå utenfor pensjonsforliket forrige gang.
– Minstepensjonistene fortjener en pensjon det er mulig å leve av, og det er skammelig at minstepensjonen i et av verdens rikeste land fortsatt er langt unna EUs fattigdomsgrense. En anstendig minstepensjon har hele tiden vært en forutsetning for Frp for å bli med på et bredt forlik, sier arbeidspolitisk talsmann Dagfinn Olsen.
– Uaktuelt å støtte usosial reform
Det er uaktuelt å støtte et pensjonssystem som straffer dem som har minst og viderefører den usosiale pensjonsreformen fra 2011 som Frp stemte mot, skriver Listhaug i en epost til NTB.
Folk bør få beholde opparbeidet rettigheter som de har betalt inn gjennom mange år, understreker hun.
– Pensjonistene skal ikke bli stilt ut som syndebukker for politikeres manglende evne til å prioritere. Vi må heller se på hvordan vi kan øke yrkesdeltakelsen blant gruppene som står utenfor arbeidslivet i dag, som en del innvandrere og uføre, samt kutte i symbolske klimatiltak der milliardene sitter løst, sier Listhaug.
Viser til oljefondet
Arbeidspolitisk talsmann Dagfinn Olsen lister opp områder som har vært viktige for Frp:
* Øke minsteytelsene
* Skjerme uføre
* Skrote levealdersjustering
– Premisset for pensjonsreformen i 2011 om sterkt svekkede statsfinanser har ikke slått til, og det er ikke noe som tilsier at de vil bli svekket de neste ti årene. Vi har nå et oljefond på over 16.000 milliarder, sier Olsen.
SV og Rødt fortsetter
Regjeringspartiene samarbeider med SV om budsjett og en del andre saker, men det er i utgangspunktet ikke ventet noen rødgrønn allianse om endringene i pensjonssystemet, skrev Altinget nylig. SV støttet i utgangspunktene ikke den forrige reformen.
Frp, SV og Rødt gikk forrige uke sammen ut i VG om et felles krav om mer til uføre og minstepensjonister. En hovedgrunn til at det uvanlige partisamarbeidet kom i stand, var ønsket om å gjøre mer for minstepensjonistene.
Både SV og Rødt bekrefter at de fortsetter forhandlingene. Men det er synd at det nå går mot et smalere forlik enn det kunne ha blitt, mener SVs arbeidspolitiske talsmann Freddy Øvstegård.
– SV blir i forhandlinger videre fordi vi vil gjøre alt i vår makt for å sikre en mer sosialt rettferdig pensjon. Å overlate dette til regjeringa og Høyre vil gå utover de som ikke kan jobbe stadig lenger, tilføyer han.
Også Rødt mener det er grunn til å fortsette.
– Vi opplever at det er bevegelse og at vi har mer å snakke om. Så får vi se hvor det ender, skriver Mimir Kristjansson en tekstmelding.
Tre hovedkrav fra Høyre
Men Høyre har stilt seg mer positive. Ifølge Altinget skal partiet ha tre sentrale krav: Hevet grense for individuell pensjonssparing med skattefradrag, ingen plikt til å gå av ved nådd særaldersgrense og rett til å jobbe fram til 72-årsalderen i staten.
Høyres arbeidspolitiske talsmann Henrik Asheim vil at det skal lønne seg å spare til egen pensjon. Partiet vil øke maksimalt sparebeløp, som i dag er 15.000 kroner årlig.
– Det må bli mer lukrativt å spare til egen pensjon gjennom denne IPS-ordningen som gjør at du egentlig får utsatt skatten din, sa Asheim til avisen.
