Norges beslutning om å anerkjenne Palestina som selvstendig stat hylles av mange, men regjeringen får også skarp kritikk, ikke minst fra Israel.
– Regjeringen har besluttet at Norge vil anerkjenne staten Palestina, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en pressekonferanse sammen med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) onsdag.
– Midt i en krig, med titusenvis av døde og sårede, må vi holde liv i det eneste som kan gi et trygt hjem for både israelere og palestinere: To stater som kan leve i fred med hverandre, sa han.
Norge anser den palestinske staten for å inkludere hele Vestbredden og Gazastripen, og med Øst-Jerusalem som hovedstad.
– Anerkjennelse av Palestina er en støtte til moderate krefter, som er på vikende front i en langvarig og grusom konflikt, sa Støre.
– Det er også en sterk oppfordring til andre land å gjøre som Norge og flere andre europeiske land: Å anerkjenne Palestina. Det kan bidra til at prosessen mot en tostatsløsning omsider kan komme i gang igjen og få ny kraft, la han til.
– Riktig tidspunkt
Eide mener tidspunktet nå var riktig for en norsk anerkjennelse av Palestina. Onsdag kunngjorde Irland og Spania det samme.
– Den pågående krigen i Gaza har vist enda klarere at fred og stabilitet forutsetter en løsning på det palestinske spørsmålet, sa utenriksministeren onsdag.
Israels stadige utvidelse av de ulovlige bosetningene på Vestbredden undergraver også grunnlaget for en palestinsk stat, og styrker følelsen av håpløshet blant palestinerne.
Norge spiller nå en aktiv rolle i arbeidet med å gjenopplive håpet om en tostatsløsning, understreket Eide.
– Det jobbes med en helhetlig arabisk fredsplan som flere arabiske land er engasjert i, og der anerkjennelse er en viktig del. Norge samarbeider tett med Saudi-Arabia og har tatt en viktig rolle i å mobilisere europeisk støtte til den arabiske fredsvisjonen, sa han.
Sterke reaksjoner
Beslutningen til Norge, Irland og Spania vekker sterke reaksjoner i Israel. Landets utenriksminister Israel Katz hevder Norge med dette «belønner Hamas og Iran» og sender et budskap til palestinerne og verden om at «terrorisme lønner seg».
Katz kalte onsdag de europeiske landenes ambassadører hjem for konsultasjoner og truet med at anerkjennelsen vil få ytterligere følger.
– Israel vil ikke la dette passere i stillhet, sa han.
En talsperson for USA – som både Israel og Norge har som sin viktigste allierte – sier president Joe Biden alltid har vært tilhenger av en tostatsløsning.
Men talspersonen legger til at Biden ikke mener en palestinsk stat bør etableres med «ensidige anerkjennelser».
Så langt har 143 av verdens om lag 200 land anerkjent Palestina. Ett av dem er Sverige, som tok dette skrittet i 2014.
Norge, Irland og Spania varsler at deres anerkjennelse formelt skjer 28. mai.
Takker varmt
Palestinernes 87 år gamle president Mahmoud Abbas takket varmt for anerkjennelsen og oppfordrer andre land til å følge etter.
– Land må anerkjenne det palestinske folks rett til selvbestemmelse og gjenopprette tilliten til et globalt regelbasert system og like rettigheter for alle jordens folk, heter det i en kunngjøring fra Abbas.
Mens SV, Rødt, MDG og Venstre gleder seg over Norges anerkjennelse av Palestina, er holdningen mer lunken hos andre partier.
– Belønner Hamas
Både Høyre, Frp og KrF understreker at de støtter anerkjennelsen, men spør seg om dette var riktig tidspunkt.
Frp-leder Sylvi Listhaug mener på sin side at Norge belønner Hamas.
– En anerkjennelse nå er i realiteten en styrking av krefter som ikke ønsker forhandlinger og kompromisser, sier hun.
– Høyre er usikre på om å gjøre dette akkurat nå, vil ta oss nærmere en politisk løsning på denne konflikten, sier Høyre-leder Erna Solberg i en uttalelse.
– En anerkjennelse av Palestina i dag setter fredsarbeidet tilbake, mener KrFs utenrikspolitiske talsperson Dag-Inge Ulstein.
En undersøkelse Opinion gjorde fra 14. til 21. mai, altså før regjeringen onsdag kom med sin kunngjøring, viser at 58 prosent av alle nordmenn mener Norge bør anerkjenne Palestina som egen stat. I omtrent alle partier mener flertallet av velgerne at Norge bør anerkjenne Palestina. Unntakene er Frp, der 35 prosent er for og like mange er imot, og KrF, der 35 prosent er for og 40 prosent er imot.
Eksisterer ikke
Tre av landets ledende Midtøsten-eksperter mener Norge sender et sterkt politisk signal, men er usikre på veien videre.
– Norge har anerkjent en stat som ikke eksisterer, sier professor Hilde Henriksen Waage.
30 år etter at Oslo-avtalen ble inngått, har Norge nå innsett at det ikke vil komme noen framforhandlet løsning mellom Israel og palestinerne, konstaterer hun.
– Israels regjering har vist hele verden at de ikke vil ha noen fredelig løsning, de vil ikke ha noen tostatsløsning, de vil ikke snakke om hva som skal skje den dagen krigen mot Gazastripen er over, sier Waage.
Hun er usikker på om det lar seg gjøre å etablere en levedyktig palestinsk stat på det som er igjen av Vestbredden og Gazastripen.
– Problemet er at det bare fins dårlige løsninger å velge mellom. Mange vil nok hevde at den eneste rimelige og rettferdige løsningen er en enstatsløsning med like rettigheter for alle, men det kommer Israel aldri til å tillate. Tostatsløsningen er derfor den eneste mulige, sier hun.
Kan bli bantustan
– Samtidig med at stadig flere stater anerkjenner Palestina, mister palestinerne gradvis kontrollen over sitt eget territorium gjennom massiv utbygging av israelske bosetninger og infrastruktur i de okkuperte områdene, sier professor emeritus Nils Butenschøn.
– Man risikerer derfor å ende opp med et Palestinastan, en slags bantustan som det man hadde i Sør-Afrika under apartheid, en type statsdannelse som er under fullstendig israelsk kontroll, uten militære styrker eller kontroll over egne grenser, sier han.
– Tostatsløsningen er død, men Norges anerkjennelse av Palestina er et forsøk på å bidra til gjenoppliving, mener seniorforsker Jørgen Jensehaugen.
Han tror per i dag ikke at slik gjenoppliving er mulig.
– Jeg tror dessverre ikke det, det er ingenting som tyder på det, sier han.
(©NTB)
