Med krig i Europa og tydeligere konfliktlinjer må framtidens ledere i Forsvaret navigere i andre farvann enn sine forgjengere. Men først må alle krype i gjørma.
Under tilrop fra årets kadetter ved krigsskolen om at det går for sakte, sliter lag etter lag gjennom et gjørmehull i skogen på Sessvollmoen. Det er dag tre ut i årets opptak til Forsvarets utdanninger som ledere og ingeniører. Årets kandidater til militær utdannelse ser våte og slitne ut.
På bredden ved siden av står stabssjefen i Forsvaret, Ingrid Gjerde. Generalløytnanten har selv vært ute i gjørmehullet flere ganger i løpet av den lange karrieren i landets væpnede styrker. Nå er hun nysgjerrig tilskuer til opptaket av neste generasjon ledere organisasjonen hun selv sitter toppledergruppen til.
– Jeg har krabbet masse i gjørma! Både under opptak, aspirantperioder, men masse underveis også, sier Gjerde til NTB.
Gjørma ikke mest krevende
– Det å krabbe i gjørme er ofte det vi forbinder med denne typen opptak og seleksjon og aspirantperioder. Men de mest krevende sakene er nok egentlig ikke den der gjørmedimensjonen, sier stabssjefen videre.
Årets inntak til Forsvarets skoler skjer i lys av den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Fram til 2036 er det lagt på 611 milliarder kroner mer enn det som det tidligere var lagt planer for. Etter mange år med nedbygging av militære kapasiteter vil Norge oppfylle Natos krav om 2 prosent av bruttonasjonalprodukt og øke både mannskap og materiell. Flere ubåter, luftvern og nye fregatter er blant tingene på bestillingslisten.
Flukten av kvalifisert personell fra Forsvaret de siste årene er imidlertid et uttalt problem. Mange har pekt på pensjonsordningen som en av grunnene til å mange velger å ta med den militære utdannelsen til det sivile arbeidsmarkedet. Dette fører til at Forsvarets skoler må ta inn flere kandidater enn om de hadde beholdt flere over tid.
– Fint med et bad
Noen av kandidatene kommer rett fra en slitsom russetid, mens andre har allerede flere år bak seg i Forsvaret når de søker videre på en framtid i systemet. Alle har det til felles at de ønsker å satse på en lønnet utdanning og bli en del av ledelsen av Forsvaret eller Cyberforsvaret.
Øvelsene hvor de gjennom samarbeid må vise engasjement og lederskap ved harde fysiske øvelser i sølevann og gjørme er bare et fåtall av de ulike prøvene som må gjennomføres i løpet av noen korte julidager.
– Etter flere dager uten bad har det vært litt myggspray som har bygget seg opp på huden. Nå har vi har fått dette fine badet. Vi har hatt det veldig fint, sier en tapper Håkon Kopperud Knutsen fra Halden.
Han har allerede jobbet som lærling i Luftforsvaret i tre år, men kjenner likevel ikke hvilke overraskelser som venter i dagene framover. Han er likevel innstilt på å fullføre testene. Når utvelgelsen er gjennomført om et par uker, vil omtrent 300 av de opprinnelige nesten 4000 søkerne få tilbud om å gå videre. Da starter et utdanningsløp med påfølgende pliktår innenfor ledelse eller ingeniørfag.
Må finne de rette
Men først skal altså de rette kandidatene finnes og velges. Av de snaut 800 som møtte opp til årets uttak på Sessvollmoen, forsvant 250 etter de første dagene med tester. Om lag 550 gikk videre til de fysiske testene med soving i telt, lite mat og vading med båre gjennom gjørma.
I alt skal kandidatene gjennom over 30 ulike tester de bestå. Det er kunnskap, lagspill og evne til å håndtere psykisk og fysisk press.
– Vi skal selektere de som er best egnet for Forsvaret, og som vi ønsker å ha med oss de nærmeste årene, men også videre inn i fremtiden, sier Gjerde.
(©NTB)
