I alt 16 prosent av befolkningen sier de helt eller delvis opplever seg selv som fattige i Frelsesarmeens nye fattigdomsbarometer. Mange må kutte i matinnkjøp.
Flere politikere reagerer kraftig på de nye tallene fra Frelsesarmeen.
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer måler hvordan nordmenn ser på hvordan endringer i økonomien rammer dem. Undersøkelsen er utført av Opinion blant 1001 personer over 18 år.
Undersøkelsen for andre kvartal viser at 43 prosent av befolkningen sier de har fått forverret økonomi det siste halve året. En av seks svarer at de helt eller delvis opplever seg selv som fattige.
– Når en stadig større andel av befolkningen blir avhengige av staten for å overleve, er det noe grunnleggende feil med samfunnsutviklingen, sier Bård Hoksrud (Frp).
Hopper over måltid
Økningen i fattigdom har blant annet ført til at folk har valgt å kjøpe mindre eller mindre sunn mat enn de ellers ville ha ønsket.
– Vi er bekymret over konsekvensene av at mange sliter med å få endene til å møtes. Mange svarer at de legger seg sultne, ikke får betalt regninger på grunn av pengemangel og spiser mindre og dårligere mat, sier offiser Irene Mathisen, som er koordinator for Frelsesarmeens sosiale arbeid.
Stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV) mener tallene er et rop etter politisk handling.
– Det er skammelig når en av ti hopper over et måltid på grunn av økonomien i et så rikt land som Norge, sier han.
Unneland mener de mest effektive tiltakene er økning av barnetrygden, øke trygdene og sikre folk veier inn i arbeidslivet.
Foreldre sliter
I alt 32 prosent av foreldrene i undersøkelsen oppgir at de har problemer med å få endene til å møtes.
Ifølge Mathisen vokser over 100.000 barn opp i familier med vedvarende lav inntekt.
Stortingsrepresentant Geir Jørgensen (SV) mener regjeringen har vært varslet om fattigdomskrisen i lang tid, men likevel ikke klarer å levere gode nok tiltak.
– Samfunnet tjener mer på at folk har råd til å spise sunt og betale regningene sine, enn det koster å sikre denne tryggheten. Vi vet at inkasso, gjeldsproblematikk og matusikkerhet fører til dårlig helse og stress, sier han.
(©NTB)
