Miljøbevegelsen hevder oljevirksomheten i Barentshavet bryter med grunnlovens miljøparagraf. Saken starter i Oslo tingrett tirsdag.

– Vi mener staten ikke gjør nok på klimaområdet. Ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet, blir klimaproblemet enda vanskeligere å løse. Vi mener derfor tildelingen er et brudd på grunnlovens krav om at staten skal sikre et godt miljø for framtidige generasjoner, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace.

Sammen med Natur og Ungdom og med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon har Greenpeace anlagt sak mot staten for brudd på grunnlovens paragraf 112. Den slår fast at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever dessuten at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.

– For stort inngrep
Organisasjonene mener at 23. konsesjonsrunde i 2016, der det ble åpnet for leting etter olje i Barentshavet, bryter med dette.

– Vi mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet, sier Gulowsen til NTB, og viser til at tildelingen åpnet opp et helt nytt område for oljevirksomhet.

– Dette er første gang miljøparagrafen blir prøvd i retten, så saken vil være med på å definere innholdet i paragrafen, påpeker han.

– Ikke forbudt å skade miljøet
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviser ikke overraskende alle påstander.

Grunnloven forbyr ikke vedtak som vil kunne ha negative konsekvenser for miljøet, men pålegger staten en plikt til å gjennomføre tiltak som avhjelper skadelige virkninger, og det har staten gjort, lyder argumentasjonen i Sejersteds sluttinnlegg.

Riksadvokaten viser til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser.

At hensynet til globale klimautslipp ikke er utredet, er ingen saksbehandlingsfeil fordi Parisavtalen slår fast at ansvaret for utslipp ligger på de landene der utslippene skjer, ikke der olje og gass produseres, mener Sejersted.

– Det saksøkerne søker å oppnå er en vidtrekkende rettsliggjøring av et svært viktig samfunnsområde, heter det i sluttinnlegget.

Dersom miljøbevegelsen vinner fram vil det kunne ramme vedtak på mange områder som isolert sett vil kunne føre til utslipp av klimagasser.

Sejersted viser også til at det pågår løpende politisk debatt om letevirksomheten og mener det er et sterkt argument mot at domstolen skal overprøve tildelingene i konsesjonsrunden.

Mindre politisk handlingsrom
Dersom Oslo tingrett, og i siste instans Høyesterett, skulle slå fast at miljøparagrafen skal forstås slik miljøvernerne krever, vil det innskrenke hva politikerne kan gjøre, vedgår Gulowsen.

Men han påpeker at Stortinget selv har vedtatt og skjerpet miljøparagrafen og at den stiller krav til både å informere om planlagte miljøinngrep og avstå fra miljøskadelige vedtak.

– Disse rettighetene kan håndheves i domstolene, sier han.

Greenpeace-lederen mener miljøparagrafen ikke er annerledes enn andre grunnlovsbestemmelser som oftere har fått praktiske konsekvenser, for eksempel religionsfrihet eller forbud mot dobbeltstraff.

– Hvis vi vinner ville det være et stort inngrep i norsk oljepolitikk, men det er nødvendig hvis vi skal klare å løse klimaproblemet, mener han.

Rettssaken i Oslo tingrett varer fram til 22. november.

(©NTB)