Jeg har levd veldig med planene om ny innfartsvei over Nordlandet i Kristiansund. Ja, vi snakker om en generasjon. Jeg eier ett av husene i Vikan som er båndlagt på grunn av disse planene. Det setter selvsagt sine begrensninger.
Men huset står der fortsatt, og så lenge man ikke skal selge gjør det vel ikke så mye. Skjønt man tenker seg om noen ganger dersom man planlegger større investeringer i huset. Alle huseiere er dessverre ikke så heldige.
Ekteparet kastet på dør
Jeg vet ikke når ekteparet Ellen og Johan Olsen i det som da het Fostervoldsgate (nå Algeaveien), måtte rive huset sitt like nedenfor Nordlandet Gravsted. Det var et flott lite hus med fin hage. Ellen var tante for alle barna i gata. Men familien måtte ut koste hva det koste ville, for nå skulle det komme tunnel gjennom Kråkhaugen. Den kom aldri og til tross for alle fine planer spørs det om det går nye 30 år før anleggsmaskinene kommer.
Jeg fatter fortsatt ikke hvorfor det hastet slik med å kaste ut det gamle hyggelige ekteparet fra sitt eget hjem. Av og til kan du få planleggere og politikere billig for meg.
Veien kunne ha kommet
Selvsagt burde det har skjedd noe med dette prosjektet for mange år siden. Muligheten lå der gjennom det forslaget Dagfinn Ripnes kom med. Dette inkluderte en rimelig bompengeordning, men det forslaget fikk ikke flertall. Hadde politikerne den gang vært modige nok og tatt den rette beslutningen, ville vi i dag hatt en nedbetalt god innfartsvei til byen.
Bypakken – hva skjer med den?
Det er utviklet bypakker for alle byer i Norge. I Møre og Romsdal er det bypakker både i Ålesund, i Molde og i Kristiansund. I Molde drømmer man om at E39 skal gå gjennom byen (stormannsgalskap satt i system). Dette tror jeg ikke vil skje, men at både Ålesund og Molde får realisert sine bypakker før Kristiansund kan nok hende. Selvsagt må det lages skikkelig vei fra Molde sentrum til det nye sykehuset på Hjelset, og det synes å være langt viktigere enn å sørge for at det kommer en skikkelig vei fra Kristiansund til Hjelset. Politikk er ikke alltid rettferdig, men kanskje får kristiansunderne som fortjent. Hvorfor griper ikke nordmøringene mulighetene når de er der?
Vi sliter fortsatt
Kristiansund sliter fortsatt fra overgangen fra sjø til land når det gjelder kommunikasjoner. Takk og pris har vi takket være fremsynte menn og kvinner fått både Krifast og Atlanterhavstunnelen (og mange andre prosjekter), men mye gjenstår før at vi har et moderne og oppegående trafikksystem på ytre Nordmøre. Jeg fatter ikke at vi skal ha alle flaskehalsene på RV 70. Flyplassen sto ferdig i 1970, men fortsatt er det ikke kommet rundkjøring i flyplasskrysset. Nå skal det visstnok komme. Håpet er at man ikke finner en gravrøys i området som vil stanse arbeidet. Tilsvarende rundkjøring burde vi selvsagt for lengst også hatt på krysset på Rensvik.
Nylig hadde vi en trafikkulykke på brua nederst i Renabakken. Da sto trafikken stille i lang tid etter at en bil landet på taket etter å ha kjørt på autovernet. Slikt skal selvsagt ikke skje.
Selv om Kristiansund ikke er noen verdensby står trafikken omtrent stille i rushperiodene. Slik skal det selvsagt ikke være.
Urealistiske gigantplaner
Mens trafikkøkningen har vært formidabel, har alle flaskehalsene gjort sitt til å skape økte problemer. Men hvorfor skal man starte med gigantplaner? Gjennom Kråkhaugen skulle det være fire felts vei med egen sykkeltunnel. Skjønt de planene har man gått bort fra. Nå er i alle fall tunnelen for de som skal sykle borte. Men hvorfor ikke lage en plan som gjør at man kan starte med å eliminere alle flaskehalsene.
Nå er det på tide at man konsentrerer seg om realistiske planer – og om løsninger som skaper en bedre trafikksituasjon. Og som en ørliten kompensasjon for å ha mistet sykehuset må man i alle fall få en ny, trafikksikker vei frem til det nye sykehuset. Og kanskje kan Kristiansund da komme foran Molde i køen?
Det kommunene på Nordmøre nå trenger er løsningsorienterte politikere som tør å stå opp for sine forslag. Det er den beste måten vi kan sikre Nordmøre fremtid på.