Jeg har ofte lurt på hvordan en liten elite i politikken kan bestemme så mye. På forunderlig måte lages det en hellig allianse partitoppene mellom. Ofte kan dette være på tvers av det velgerne deres egentlig vil. Dette skjer på alle plan i politikken – fra det lokale kommunestyre, til fylkesting og Storting. Ofte ser vi også at det er veldig tette bånd mellom de politiske alliansene og embetsverk/administrasjon på de ulike nivåene.  

Farlig pampevelde

Per Helge Pedersen, fast spaltistVi har sett en oppblomstring av et pampevelde som ikke er demokratiet verdig. Det lages hemmelige avtaler som ikke tåler offentlighetens lys. Bak ligger et taktisk spill. Problemet er at noen i dette spillet taper. Det blir lovet gull og grønne skoger. «Støtter du meg nå, skal jeg støtte deg neste gang» synes å være drivkraften.  Problemet oppstår når noen ikke følger opp sine lovnader. Da sitter noen andre igjen med skjegget i postkassa.

Kompromisser trengs

Jeg er selvsagt innforstått med at man må inngå kompromisser i politikken. Det som forundrer meg er at politikere er villig til å innta standpunkter som er i strid både med partiprogam og hva velgerne deres synes å mene. Velgerne betyr for enkelte politikere svært lite – bortsett hver gang det er valg. Dette gjelder selvsagt ikke for alle politikere, men dessverre er det alt for mange av dem som kommer i denne kategorien.

I de siste årene er det mange folkevalgte politikere også på kommune- og fylkesnivå som er blitt heldagspolitikere. Mange av dem tjener mer enn statsministeren! (Det utrolige er at mange er med å bestemme sin egen lønn). Da oppfatter mange tillitsvervet som en fast jobb – og da trenger man selvsagt ikke å bry seg om dem som har valgt politikerne inn i styre og stell.

Fra samme miljø

Det kanskje alvorligste i våre dager er at dem som velges inn, kommer fra det samme miljøet uansett hvilket parti vi snakker om. Mange av dem er unge broilere som enten har tatt sin akademiske utdannelse eller som er halvstuderte «røvere». Et kjennetegn er at mange av disse vet best til tross for at de totalt mangler erfaring fra et alminnelig arbeidsliv. Hvilket parti man velger å gå inn i er ren bingo.

Hvor er arbeidsfolk og bedriftsledere?

Det jeg savner mest med dagens politiske system er den endringen som har skjedd når det gjelder rekruttering. Hvorfor er det så vanskelige for alminnelige arbeidsfolk å bli valgt? Og hvorfor er det så få bedriftsledere som velges inn? I dag synes majoriteten å være politiske broilere eller folk som har en eller annen offentlig stilling. Vi ser at enkelte er politikere i den ene perioden for så å gå tilbake til sin jobb i det offentlige i neste periode.  Vi ser at mange kan ha mange hatter samtidig. Problemet er at noen ikke ser dette som et problem. Jeg og mange med meg mener at det er et stort problem!

Mye grums kommer til overflaten

Den siste tids hendelser viser ellers at det har skjedd mye kritikkverdig i de fleste partier. Det går vel ikke en dag før nye hendelser blir avslørt om seksuell trakassering eller annen uforstand. Hvordan kunne dette ha pågått i årevis uten at noen har grepet inn? Jeg merker meg at noen politikere er blitt svært glemsk. De husker ikke!

Nå håper jeg at alle partiene rydder opp og at det innføres rutiner slik at vi slipper slike overgrep som det synes å ha vært mange av. Har man fått makt må man også vite å oppføre seg. 

I denne selverkjennelsens tid håper jeg at politikerne blir mer bevisst også i forhold til de «allianser» man lager. Jeg håper at politikerne forstår at de er folkets tillitsmenn ­og at de må oppføre seg som tillitsmenn. Men jeg tror det må alvorlige grep til å for at politikerne skal gjenskape tillit. I dag er politikerforakten påfallende. Men det har en årsak. Bare politikerne selv kan gjøre noe for at denne forakten skal bli borte.

Politikerne må aldri glemme velgerne og folket i rundt i vårt langstrakte land.