Tallene i overskriften representerer fordelingen av statlige arbeidsplasser mellom de 3 største byene i Møre og Romsdal. Nylig lanserte Møre og Romsdal Fylkeskommune, i nært samarbeide med Fylkesmannen (iflg NRK), sin nye strategi for å få flere statlige arbeidsplasser til fylket ovenfor Mørebenken, hvor de la følgende strategi til grunn, under navnet «Møre og Romsdal 2025».

Mørebenkens bekymring var at man utenfor regionen oppfattes som «fragmentert», og med ulike interesser, og jeg siterer Helge Orten fra Tidens Krav 5/1-2018
«I Oslo blir vi ofte oppfattet som et fragmentert fylke. Å bygge regionen sammen er helt riktig, sa Orten»

Balansert, Aasen & Orten?
Jeg undres på om Orten i det hele tatt har fattet interesse for realitetene i fordelingen av statlige arbeidsplasser i dette fylket, som i 2021 vil være «51 – 40 – 9».
I så henseende har jeg et spørsmål – føler Helge Orten at Møre og Romsdal har lyktes med fordelingen av statlige arbeidsplasser innad i fylket så langt?
Og hvilken region sikter Orten til, når han snakker om «å bygge sammen»?
Jeg kan forøvrig tilføye at fordelingen «51 – 40 – 9», er før sykehuset i Kristiansund legges ned.

Sosialdemokraten og Fylkesordfører John Aasen uttaler i samme artikkel i Tidens Krav, og jeg siterer - «Tanken er å kjøre den uenigheten internt, så stå samlet utad. Det som har blitt lagt fram i dag mener jeg er en brukbar og balansert målsetting»
Den «balanserte målsettingen» Fylkesordfører Aasen sikter til, står å lese i samme artikkel, og er som følger:

«Alle delene av fylket har færre statlige arbeidsplasser i forhold til landsgjennomsnittet, men verst står det til i Kristiansundsregionen og Eiksundregionen.
Disse to områdene skal prioriteres. Om man kjemper om plassering av statlige arbeidsplasser med andre sterke byer som Bergen eller Trondheim skal man bruke sitt sterkeste kort; Ålesund.»

Nedprioritert, igjen
Man kan konstantere at Møre og Romsdal Fylkeskommune heller ikke ved denne anledningen, evner å prioritere Nordmøre eller Kristiansund.
Man sier seg åpenbart tilfreds med situasjonen, reduserer sin interesse for Nordmøre og Kristiansund kraftig, likestiller Kristiansundsregionen heretter med Eiksundregionen, som nå skal «kjempe om restene» mot hverandre.

Hovedtrekket er imidlertid helt krystallklart - i Møre og Romsdal fylkeskommunes nye plan – større statlige etableringer, skal ikke finne sted på Nordmøre eller Kristiansund!
Slike mulige etableringer skal til Ålesund, fordi man i slike tilfeller alltid må kjempe mot Bergen/Trondheim. Ålesund er som kjent definert som «fylkets sterkeste kort», ref «Møre og Romsdal 2025» og Fylkesordfører Aasen.

Vi Nordmøringer må bare atter en gang konstantere at Møre og Romsdal fylke ikke er stedet å være, dersom man ønsker å være en del av et vekstområde, eller har et ønske om å utjevne forskjeller.
Selv ikke under en sosialdemokratisk ledelse i «forskjells-fylket Møre og Romsdal» vil man å rette opp grove urimeligheter.

Nordmørspolitikerne
Man kan la utfordringen gå til Nordmørspolitikerne, og til den politiske ledelse i regionsenteret spesielt. Fordi det virker som om at den frem til nå totale taushet rundt det meste, inkludert «Møre og Romsdal 2025», begynner å bli en temmelig «het potet» blant folk flest. På jobben, i fritiden, i gata, i nær sagt enhver sosial omgangskrets og/eller samfunnslag.

Det er betimelig å stille Nordmørspolitikerne følgende spørsmål:

1. Er Nordmørspolitikerne tilfreds med målsettingene i «Møre og Romsdal 2025»?
2.  I 2015 krevde KOM-vekst 2000 (to-tusen) nye statlige kompetansearbeidsplasser til Nordmøre og Kristiansund – er dette noe den politiske ledelse i Kristiansund kommune stiller seg bak? Eller vil man heller tiltrede målsettingene til «Møre og Romsdal 2025»?
3. Stiller Orkidè seg bak tidligere krav fra KOM-Vekst? Hva med «Møre og Romsdal 2025»?
4. Hvilke tanker gjør Nordmørspolitikerne seg om at Fylkesmannen er i «nært samarbeide» med fylkeskommunen? Kan Nordmørspolitikerne bidra til å utdype for folket på Nordmøre hva et «nært samarbeide» med et lokalt statlig embete, og et folkevalgt organ i praksis går ut på?
5. Er man i regionsenteret Kristiansund tilfreds med at man skal prioriteres i andre rekke bak storbyene i M&R, og heretter være definert på linje med Eiksundregionen?

Kjøttvekta styrer premissene for nye planer
Jeg har tidligere nevnt at regiondebatten og «Nordmøre til Trøndelag» har fått et nytt skyv med den nye planen «Møre og Romsdal 2025», særlig sammenholdt med øvrige planer om investeringer i fylket de neste år. 50 milliarder til Romsdal/Sunnmøre, og et håp om 0,25 milliarder til Nordmøre.

Folk flest, kanskje spesielt på ytre Nordmøre, ser M&R fylke sin totale fraværende evne og vilje til å omprioritere. Også denne gangen.

Fogderistriden, og kjøttvekta bak fogderiene, er åpenbart så styrende for premissene i M&R fylkes produksjon av nye planer og målsettinger, at man faktisk ikke tør å gjør endringer, av frykt for hva de sørligste fogderiene vil mislike.
Ingen tør å innrømme, eller i skriftlig form frembringe det tydelige faktum – Nå er det faktisk Nordmøre sin tur! Selv ikke Nordmørspolitikerne opponerer.

For hver eneste dag som går med denne skjevfordeling, utydelighet, meningssprikende og tilsynelatende handlingslammede Nordmørspolitikere, styrkes folket på rest-Nordmøre i troen på at Trøndelag er det eneste mulige alternativ til å bli hørt og kunne delta i fremtidig vekst.

Nostalgiske Nordmøre da vi ihvertfall enda var stor på kartet.