Jeg støtter fullt ut Asbjørn Jordahls navneforslag om Fosnakvartalet der Rutebilsentralen nå ligger og der Kristiansund Campus skal komme. I sin tid var det mye liv i dette området, og liv skal det igjen bli. Og gjør vi rett kan det bli veldig mye liv.

Per Helge Pedersen, fast spaltistKristiansunderne må aldri glemme at havna har vært utgangspunktet for vekst og utvikling i Kristiansund. På mange måter vil en revitalisering i dette området av byen også gjenåpne den kommunikasjonen byen hadde med distriktet sitt – og det strakk seg langt ut over Nordmøres grenser. Havna i Kristiansund var et viktig nav på Norskekysten. Og det kan havna igjen bli.

Levende Vågen
Vi er i ferd med å gjenskape Levende Vågen som i sin tid virkelig var preget av liv og aktivitet. KSU.no gjengir nærmest daglig flotte bilder fra gamle tider fra havneområdet i Kristiansund. Ja, selv i min oppvekst var det mye liv og røre på havna. Det toppet vel seg i klippfisktiden og i de store sildeårene hvor man nærmest tørrskodd kunne gå fra land til land over alle bårene som lå fortøyd. Det stilte store krav til førerne både på sundbåtene og ferjene som måtte sno seg rundt armadaen av båter som lå i havn.

Gi havna nytt liv
Men også ellers i byen var det stor virksomhet i alle bryggene, verkstedene og forretningene som omkranset havna. Nå er dette livet i ferd med å vende tilbake. Havna i Kristiansund er som en juvel som igjen er begynt å glitre. Mitt håp er selvsagt at Kristiansund som mange andre viktige byer i dette landet, også lokaliserer sine kulturinstitusjoner til havneområdet. Selvsagt burde Nordmøre Museum hatt sitt hovedkvarter ved sjøen – og selvsagt burde Kulturhuset ligget ved sjøen som Operaen gjør i Oslo og andre store byer i verden. Og det å knytte kulturbyggene sammen med det nye Kristiansund Campus (eller Nordmøre Campus som jeg ville ha sagt), kunne vi fått et senter som virkelig kunne ha satt byen og Nordmøre på kartet.

Ikke for sent å snu
Jeg mener fortsatt at det ikke er for sent å snu når det gjelde lokalisering av kulturhuset. Problemet er at fjellvettreglene ikke gjelder i lokaliseringssaker. Det synes som om at når noe først har satt seg fast i politikernes hjerner, så sitter det der. Det viser seg både i sykehussaken, i tomtevalget for Kulturhuset. Ja, se bare på hva noen sentrale politikere i den sørlige delen av fylket mener om Møreaksen kontra Romsdalsaksen. Men det er ikke for sent å snu. Det er ikke for sent å bruke hodet. Det er ikke for sent å la fornuften seire.

Vi må bruke midlene rett
Jeg gremmes når jeg leser om hva som har skjedd i forbindelse med den vanvittige utbyggingen av Stortinget. Det som begynte med en tiltrengt modernisering og utbygging har blitt et mareritt – en av tidenes største byggeskandaler i Norge. Det begynte med et prosjekt til 70 millioner kroner. Nå er prisen kommet opp i 2,3 milliarder kroner– og det stopper vel ikke der. Presidentskapet er blitt et amatørskap. Sammen med en mektig byråkrat av en direktør har politikerne gravd seg stadig dypere. Nå skylder de på alle andre. Tenk om Stortinget kunne brukt statens egen profesjonelle byggherreorganisasjon Statsbygg.

Den samme vettløse bruken av offentlige penger ser vi innenfor helseforetakene. Det som skjer i vårt eget fylke når det gjelder sykehusprosjekter, er også et skrekkens eksempel.

Jeg mener at det er veldig lite fornuftig å spre bevilgningene på et Kulturhus på Kongens Plass og et Campusbygg i Fosnakvartalet som har areal nok til begge prosjektene – og sammen vil dette bli et drømmeområde for fremtiden.

Selvsagt er det ikke for sent å snu. Men skal vi få en bærekraftig løsning trengs politikere med handlekraft.