I 2018 er det registrert nesten 950.000 fritidsbåter i Norge, viser tall fra den nye båtlivsundersøkelsen. Det er en økning på 200.000 båter på seks år.

Med en total kystlinje på over 100.000 kilometer er det ikke rart at båtliv står høyt i kurs hos nordmenn. I 2012 ble derfor Båtlivundersøkelsen gjennomført av Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) i samarbeid med en rekke andre organisasjoner.

I 2012 viste undersøkelsen at det var totalt 750.100 fritidsbåter i Norge. Det inkluderer både kanoer og kajakker, joller og robåter, motorbåter og seilbåter. Båtlivsundersøkelsen 2018, som ble lagt fram under fritidsbåtkonferansen i Haugesund torsdag, viser at det nå er totalt 948.000 båter i Norge.

Undersøkelsen viser at det finnes en eller flere fritidsbåter i 30,9 prosent av norske husholdninger med personer i alderen 18–74 år. Resultatene viser en økning på over 6 prosentpoeng fra forrige måling.

Hele 83,2 prosent av båteierne benyttet båten i 2017. Det er en liten nedgang fra forrige undersøkelse da 86,2 prosent svarte det samme. I gjennomsnitt ble hver båt benyttet i 28 dager, mot 34 dager for seks år siden.

Positiv effekt
– Undersøkelsen viser tydelig at bruk av fritidsbåt fortsatt står sterkt i Norge og at den faktisk øker. Dette har positiv effekt på båtbransjen og bidrar også til at flere får erfare gleden ved båtlivet, sier Endre Solvang, generalsekretær i KNBF.

Den klart mest vanlige båttypen er motorbåt uten overnattingsmulighet, der antallet har økt fra 291.000 i 2012 til 402.000 ved inngangen til 2018. Det er også verdt å nevne at antall kanoer og kajakker har mer enn doblet seg på de siste seks årene og økt fra 80.000 til 170.000. For første gang er det registrert antall vannscootere (som ikke var lovlig i Norge for seks år siden), hele 10.000.

Båttettheten er størst i Nord-Norge og på Sør- og Vestlandet der flere enn hver tredje husstand har båt, og lavest i hovedstadsregionen der «bare» en av fire er båteiere. Sju av ti sier at båtens hjemmehavn er ved kysten.

Små båter øker mest
Tallene fra undersøkelsen viser altså at motorbåter uten overnattingsmulighet – for eksempel såkalte daycruisere – har økt kraftig. Antall motorbåter med overnattingsmulighet har sunket fra 176.000 til 161.000.

Dette får utslag når det gjelder båtbruken. Antall som drar på ferie med båten har sunket fra 17 prosent til kun 3 prosent, mens antallet som bruker båten til dags- og ettermiddagsturer, fisketurer og helgeturer har sunket noe, men ikke dramatisk.

Totalt ble det gjennomført rundt 16 millioner turer med fritidsbåt i fjor, mot 15 millioner for seks år siden. Mesteparten av båtbruken er lagt til juli med fellesferie og varmegrader. 30 prosent bruker båten i juli, mens juni og august står for litt over 20 prosent hver.

Påbud har hatt effekt
Undersøkelsen viser også at innføringen av redningsvestpåbudet har hatt innvirkning. I 2012 svarte rundt halvparten av de spurte at de alltid har på seg godkjent flyteplagg. I den nye undersøkelsen svarer to av tre det samme.

– Det er gledelig å se at flere nå bruker flytevest. Dette er et enkelt tiltak for å bedre sikkerheten, og selv om det nå også er et lovkrav så tror jeg stadig flere ser at det er få ulemper og kun fordeler ved å ta på seg vesten om bord, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Men undersøkelsen viser samtidig at antall båtførere som innehar formell kompetanse synker. For seks år siden svarte 36 prosent at de hadde båtførerbevis, mens tilsvarende tall i den nye undersøkelsen er 32 prosent. Hele 57 prosent svarer at de ikke har noen formell kompetanse, mot 50 prosent i forrige undersøkelse.

Det er Norfakta som har utført undersøkelsen på oppdrag fra KNBF. Prosjektet er støttet av blant annet Næringsdepartementet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og Redningsselskapet.

(©NTB)