Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
25 september 2018 11:06
Del på Facebook
Stor produksjon: Øglænd sykkelfabrikk i Sandnes produserte 75.000 sykler årlig. Noen av dem brukte de 400 ansatte selv for å komme seg til og fra arbeid. Foto: Sverre Børretzen / Aktuell / NTB scanpix FOTO: Børretzen, Sverre A /
Stor produksjon: Øglænd sykkelfabrikk i Sandnes produserte 75.000 sykler årlig. Noen av dem brukte de 400 ansatte selv for å komme seg til og fra arbeid. Foto: Sverre Børretzen / Aktuell / NTB scanpix FOTO: Børretzen, Sverre A /
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For 150 år siden grunnla Jonas Øglænd sin første bedrift. Etter hvert ble han Norges største sykkelprodusent, og i dag vet de aller fleste hva DBS står for.

Lenge før import av kinesiske produkter og deler engang var på tankestadiet, var fabrikker over hele Norge i gang med å produsere det aller meste nordmenn trengte av forbruksvarer og utstyr etter krigen. Blant de masseproduserte norske produktene det var stort behov for, var sykler. Og her tronet Øglænds sykkelfabrikk desidert øverst, med sin produksjon av svimlende 75.000 sykler årlig i etterkrigstiden. Bedriften var grunnlagt allerede i 1892, startet fabrikk med egenproduksjon i 1906 og lanserte merket Den beste sykkel (DBS) i 1932.

400 arbeidere

I 1949 var Sandnes episenteret for norsk sykkelproduksjon. Øglænds enorme lokaler huset 400 arbeidere som jobbet på spreng for å få unna bestillingene. Det var nemlig et skrikende behov for sykler etter krigen, da sykkelproduksjonen nærmest hadde stått stille. Og Øgland produserte alt de kunne, både av fiks ferdig monterte sykler samt rammer og deler til landets sportsforretninger og monteringsverksteder.

Bladet Aktuell besøkte Øgland for å se nærmere på hvordan moderne sykkelproduksjon foregikk, nå som etterkrigstidens industri og produksjon igjen gikk for full styrke.

«Under normale forhold har Øglænds sykkelfabrikk kapasitet nok til å dekke landets behov for denne forbruksartikkelen. Etter krigen har alle sportsforretninger hatt lange lister av folk som har villet kjøpe sykler. Ventetida var lang til å begynne med, og enda har etterspørselen et pent forsprang på tilførselen, men det knappes inn for hver dag, og i løpet av neste år regner en med at produksjonen skal innhente behovet og at en kunde skal kunne gå inn i en forretning, kjøpe en sykkel og trille hjem på den rett fra butikken,» forklarte Aktuells utsendte reporter Jostein Nyhamar.

Produksjon i tre etasjer

Å ta igjen etterslepet og dekke nordmenns fremtidige sykkelbehov krevde både rasjonell produksjon og nøyaktig planlegging. «Svikt i et eneste lite produksjonsledd» ville føre til tomgang og forsinkelser, skrev Aktuell.

Fabrikken var heldigvis konstruert og innredet med tanke på nettopp smidig og effektiv produksjon. Svære automatiske dreiemaskiner, som på dette tidspunktet var Norges mest moderne i sitt slag, ble foret med råmaterialer og spyttet ut ferdige deler. «Med skjærende hvin borer de automatiske verktøyene seg inn i materialstengene (…) lekende lett, som en kniv gjennom smør».

Over tre etasjer foregikk produksjonen. Det var én avdeling for framstilling av felger og skjermer, én avdeling for rammer, én for alle småkomponentene og én for fornikling, forkromming eller lakkering.

Bladet Aktuell kunne fortelle at Øglands sykkelfabrikk nå hadde begynt å bruke aluminium: «Fra syklistenes synsvinkler har aluminium den fordel at sykkelen blir lettere, en fordel som verdsettes særlig høyt i motbakker.»

Alle de ulike delene som ikke skulle sendes av gårde til andre bedrifter, havnet til slutt i den store montasjehallen i annen etasje der syklene ble satt sammen: «Felgene får sin krans av eiker, salene blir gjort ferdige med fjærer og skinntrekk, bremsene blir montert. Etter hvert går alt sammen til sykkelmontørene, hvor sykkelen skapes av raske og kyndige hender.»

Til glede og avspenning

Deretter var det kort vei til sykkelforretningen, der kundene sto i kø for avhente sine splitter nye sykler.

«Sykkelen er blitt allemannseie i dag», skrev Aktuell, og beskrev den som et transportmiddel «som mange er helt avhengig av for sitt arbeid». Videre roste bladet sykkelen slik: «Den er en sportsartikkel som gir sin eiermann glede og avspenning. Og bortsett fra at den er et greit og lettvint framkomstmiddel, har den andre tiltalene egenskaper: Den er rimelig i innkjøp, enkel å vedlikeholde og velsignet billig i drift.»

Da Øglænd hadde klart å komme à jour med nordmenns behov for tohjulinger, begynte bedriften i 1949 å eksportere sykler. Øglænd fortsatte sin sykkelproduksjon i mange år. I 1989 ble Øglænd DBS AS solgt til Monark, og produksjonen av sykler i Sandnes er nedlagt.

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 11 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 14 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse