Det stunder mot jul – en jul med håp og glede. Men dessverre er det ikke alle som får oppleve gleden og håpet alle skulle ha vært forunt. Selv her i rike Norge er det mange som ikke gleder seg til jul. Alt for mange sitter ensomme og forlatte i sine hus og leiligheter. Det vil de også gjøre i julen. Mine tanker går spesielt til eldre og syke mennesker og til deres familier.

Mange skjebner

I de siste månedene er jeg kommet tett på mange mennesker i og med at jeg har skrevet mye om hvordan storsamfunnet svikter når det gjelder eldreomsorg. Jeg har fått del i mange skjebner. Mange syke mennesker og deres pårørende er rystet over måten kommuner og det offentlige samfunnet ellers behandler mange av disse hjelpeløse menneskene på. Dette er mennesker som har et langt arbeidsliv bak seg. De har betalt sine skatter – og de har bidratt til å bygge dette landet. Men blir de takket?

Noen er selvsagt heldige i og med at de har fått en sykehjemsplass eller omsorgsbolig, men de aller fleste blir avvist. Plassene er for få, køa er for lang. Mange eldre og syke sendes som pakkepost mellom hjem, sykehus og sykehjem når de blir akutt syk. Men etter kort tid sendes de aller fleste sendes tilbake til sine hjem. Men de er fortsatt syk og hjelpetrengende. Selvsagt stiller hjemmesykepleie opp så mye de orker. De løper seg nærmest ihjel til alle døgnets tider. Men hjemmesykepleien klarer ikke å dekke alle behovene som de eldre syke menneskene har gjennom døgnets 24 timer. Og i mange kommuner skal nå denne tjenesten reduseres. Tjenesten er for DYR og skal man spare må selvsagt det skje blant dem som er på «gulvet»!!!!

Selvsagt er dette ikke verdig.

Når kommer det nye eldreopprøret ?

Vi har hatt eldreopprør i Norge, men nå er situasjonen blitt så mye mer dramatisk enn den noen gang har vært for eldre og syke mennesker. Og det til tross for at vi har hatt en varslet eldrebølge de siste 30 årene. Jeg vet ikke hvem som har skylda for den katastrofen vi nå ser. Det har aldri vært flere fagfolk og flere byråkrater i helsevesenet (og det gjelder sannelig også i kommunene som har ansvaret for eldreomsorgen). De burde selvsagt ha forstått hva som foregår – og de burde ha kommet med forslag til våre politikere om å prioritere på en helt annen måte enn det de har gjort så langt. Selvsagt burde politikerne – folkets tillitsmenn – for lengst forstått dette selv også.

Dessverre tror jeg at kun et kraftig eldreopprør kan få politikerne til å våkne.

Glem ikke de varme hendene

Det synes som om dem som bestemmer her i landet helt har glemt «de varme hendene» – og jeg vil tilføye «de trygge varme sengene». Maktmenneskene er hjernevasket med at alle problemer innen eldreomsorg skal løses med velferdsteknologi og roboter. Jeg sier ikke nei til alt som kommer av ny teknologi og nye metoder, men vi må aldri glemme menneskene som skal jobbe med de eldre og syke menneskene. Og i stedet for å bygge ned kapasitet i sykehus og på sykehjem, må vi bygge opp kapasitet. Vi trenger flere senger, ikke færre. Vi trenger mer omsorg.

Mange gjør en kjempejobb

Jeg vet at mange - både venner og familie gjør en kjempejobb for gamle, syke og ensomme menneskene rundt om i vårt langstrakte land. Slik utviklingen har blitt i landet vårt, synes problemene å være langt større i byene enn i landkommunene. I distriktskommunene har man en langt bedre sykehjemsdekning enn det man har i byene. Mange ensomme mennesker som bor i en by, har ofte ikke så mange venner og så stor familie. Mange av dem har ingen rundt seg. Når folk nærmer seg 100 år, er mange av vennene for lengst døde. Og mange av dem som er i familie er også kommet opp i sjels år og alder. Noen har nok med sin egne plager.

Som pårørende vet jeg hvor hjerteskjærende det er når jeg ser at storsamfunnet svikter så katastrofalt som det nå gjør i eldreomsorgen. Jeg hører gråten fra de eldre, ensomme og redde menneskene som sitter der foran fjernsynsapparatet sine – for mange deres eneste venn. Mange av dem har mye angst i seg i tillegg til en kompleks sykehistorie.

Selvsagt har rike Norge penger nok til å hjelpe disse hjelpeløse menneskene som har bidratt til å skape vår velferd. Problemet er at det er det er den politiske evnen og viljen som mangler. Dessverre har fått en politikergenerasjon som hverken ser eller føler for de enorme utfordringene vi har i helsevesen og i eldreomsorg. Politikerne er mest opptatt av seg selv og sine hjertesaker. Slik går det når man blir hjerteløs.

Mitt juleønske er at politikerne tar til fornuft. Jeg ønsker meg varme politikere med et stort hjerte. Gi de eldre, syke menneskene en god og trygg alderdom. De fortjener det nemlig.

Jeg ønsker alle en riktig god jul!