Aftenposten har avdekket en enorm pengebruk i partigruppene på Stortinget – en pengebruk flere av de store partiene nekter innsyn i. Vi vet at mye er gått til fest og moro. Selvsagt unner jeg at stortingspolitikerne også skal kunne hygge seg i godt lag, men når vi ser på hvor store summer som brukes på festligheter betalt av skattebetalerne må man undres. Eier de ikke skamvett.

Ifølge Aftenposten er det i 2018 bevilget 186 millioner kroner til partigruppene i Stortinget. Mye går selvsagt til den daglige drift, men enkelte partier bruker voldsom mye penger på festlige sammenkomster hvor det ikke spares på noe verken av tørt eller vått.

En uansvarlig holdning
Mens alle andre i samfunnet må gi detaljerte oversikter over reiseutlegg og det som brukes på representasjon, så finnes det ingen krav til at våre rikspolitikere i Stortinget skal vise sine tall. Flere av de store partiene nekter altså at noen skal se dem i papirene. Etter mitt viser dette at vi har fått en politikerstand som hever seg over folket. Det avdekkes en holdning som jeg vil karakterisere som uverdig. Dette viser igjen at alt for mange politikere svømmer rundt i sin egen boble høyt hevet over sine egne velgere.

Skandale på skandale
I disse dager skal Stortinget snart ta i bruk sitt nye milliardprosjekt – Stortingstunnelen og det ombygde nabobygget som fremstår som et palass. Dette er en av tidenes største byggeskandaler hvor det er satt norgesrekord – om ikke verdensrekord i sløsing av offentlige penger. En direktør i Stortinget har fått sparken, mens den opphøyde tidligere stortingspresident mistet sitt verv. Men ellers har det vært få konsekvenser for andre som har vært med på dette famøse prosjektet. Selvsagt er det mange av politikerne i Stortinget som er medansvarlig – ja, hele Stortinget er selvsagt medansvarlig.

For mange heldagspolitikere?
Vi har aldri hatt flere heldagspolitikere i Norge enn hva vi har i dag. Kanskje har vi alt for mange? I tillegg til alle rikspolitikere har vi fått en ny «adel» av politikere både på fylkesnivå og på kommunalt nivå. Det fantastiske er at lønnsnivået hos mange fylkesordførere og andre ledere i fylkene ligger over det statsministeren har i lønn. Og rundt alle disse overbetalte politikerne svermer informasjonsrådgivere og andre som skal ha sin del av kaka.

Her må det ryddes kraftig opp. Problemet er at mange politikere nå har fått så gode betingelser at de gjør alt for å få eller beholde disse feite vervene. Det foregår mye hestehandel rundt om.

Politikerforakten øker
De som taper er selvsagt velgerne og folket. Vi har lenge hatt en politikerforakt i Norge. Nå er den økt kraftig. Det skyldes ikke minst de holdninger som avdekkes hos mange av våre politikere. De vedtar nye lover og gjør vedtak som folk flest reagerer på. De innfører nye systemer bl a i helsevesenet som vil raseres store deler av lokalsykehusene våre. Bak opplegget med helseforetak står politikere fra de fleste partier samlet om et system som har vist å fungere meget dårlig.  Politikere bidrar aktiv for å undergrave de distrikter de er valgt fra. Har de helt mistet gangsynet? Noen sier fra, men de aller fleste sitter musestille. Det paradoksale er at noen partier synes å gardere seg. De har noen politikere som opponerer, men så har vi andre som følger flertallet. Toppe og Senterpartiet er et godt eksempel her. Men dette er jo et parti som er vant til å spille på mange hester.

Det kommer en dag
Vi har sett denne galskapen i årevis. Og folket har stilltiende akseptert galskapen. De har gang på gang gjenvalgt politikere som burde vært avløst. Men hvem står i kø for å overta vervene. Det er gjerne politiske broilere som knapt har hatt en vanlig jobb i livet sitt. Og kommer det en ny politiker på Stortinget blir vedkommende «omvendt» omtrent fra dag. Alle må inn i folden. Men skal det være slik?

Men det kommer en dag – det kommer en dag at folket ikke vil akseptere dette lenger. Når det avdekkes så mange skandaler rundt våre politikere kan det være at noen i Norge også tar på seg de gule vestene. Forbitrelsen hos store folkegrupper som føler seg sveket, begynner å bli stor på grunn av politisk uforstand.

Vi ser at mens rikspolitikere kan meske seg i alle verdens goder, så er det mye offentlig fattigdom lengre nede i systemet. Vi ser at gamle og syke mennesker ikke får den oppfølging de burde ha fått. I dagens rike Norge ser vi mye fattigdom rundt oss. Vi har aldri hatt mer penger – men vi har vel aldri sløst så mye med pengene. Og dessverre går staten her foran.