I veterinærinstituttets «Fiskehelserapporten 2018», som ble presentert i Bergen i dag, kommer det frem at 53 millioner laks gikk tapt i norske oppdrettsanlegg i 2018. Det er på samme nivå som året før. Såkalt hjertesprekk (CMS) har passert PD som viktigste helseutfordring etter lakselus for landet totalt.
Fiskehelserapporten er en årlig statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for fisk med vekt på oppdrettsfisk. Rapporten er bygget på offisiell statistisk, data fra Veterinærinstituttet og private laboratorier samt en spørreundersøkelse blant aktører innen fiskehelse og forvaltning.
Dødelighet utgjør hovedtyngden av tapstallene i 2018 som ifølge Fiskeridirektoratet var på 53 millioner laks og 3,1 millioner regnbueørret. 87,2% av dette er dødfisk, 6,6% utkast, 6,0 % «annet» og 0,02% rømt laks.
– Det gjøres mye godt arbeid i oppdrettsnæringen, men dødelighetstallene er fortsatt like høye. Selv om noe blir bedre, øker nye sykdommer i betydning. Det er ikke én sykdom som gir grunn til bekymring, men totalbelastningen av hva fisken skal leve med, sier fagdirektør fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes.
Skadevirkningene som følge av behandling mot lakselus er som i tidligere år den største utfordringen for fiskehelsesituasjonen i Norge i 2018. Likevel er det positive trekk. Lusenivåene på våren var de laveste siden 2013. Andelen behandlinger med medikamenter fortsatte å gå ned, mens andre behandlingsformer økte. Av de ikke-medikamentelle utgjorde termiske behandlinger (med varmt vann) 68 prosent. I den årlige undersøkelsen blant fiskehelsepersonell går det frem at fisken noe sjeldnere døde som følge av slik behandling i 2018 enn året før.
– Mye tyder på at næringen blir flinkere til å utføre mekaniske og termiske behandlinger på en mer skånsom måte. Men det er fortsatt en lang vei å gå her, sier Hjeltnes.
Kardiomyopatisyndromet (CMS), ofte omtalt som hjertesprekk ser ut til å øke i betydning i landet totalt. Det samme skjer i Skottland og Irland, og har også dukket opp på Færøyene. CMS ble i 2018 diagnostisert av ber fremdeles en alvorlig virussykdommen hos laksefisk i sjøvannsoppdrett i det endemiske området. Det er to PD-epidemier i Norge; SAV 3 på Vestlandet og marin SAV 2 nord for Hustavika i Møre og Romsdal og Trøndelag. Totalt ble det i 2018 påvist 163 nye tilfeller av pankreassykdom. Dette er mindre enn i 2017 hvor det var en betydelig økning. Pankreassykdom har fått økt betydning i det nordlige utbredelsesområdet hvor antall påvisninger har steget.
Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på 13 lokaliteter i 2018 mot 14 lokaliteter i 2017. I tillegg var det fire mistanker. Tidligere har antall positive lokaliteter stort sett vært samlet i endemiske områder, men det er en utvikling med større innslag av enkeltutbrudd fordelt over store deler av landet.
– Det er mulig å drastisk redusere og trolig utrydde sykdommer som ILA og PD. Næringen ogforvaltningen må i tilfelle vise stor endringsvilje og akseptere tiltak. Nasjonal bekjempelse av slike sykdommer vil kreve gode planer innen biosikkerhet og samarbeid mellom private ogoffentlige aktører i næringen og kunnskapsmiljøene. Veterinærinstituttet er villig til å ta en aktiv rolle i en slik nasjonal dugnad for å bekjempe og utrydde sykdom, sier Hjeltnes.
Yersinia: De siste årene har yersinose økt i omfang og det er særlig Midt-Norge som har vært hardt rammet. I 2018 ser de ut til at antall utbrudd har avtatt og at sykdommen er langt mer kontrollert ved hjelp av vaksine.
HSMB: Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er i dag en av de vanligste forekommende virussykdommene hos norsk oppdrettslaks. I 2018 ble HSMB påvist på 104 lokaliteter av Veterinærinstituttet. Påvisninger som private laboratorier i tillegg har gjort på 90 lokaliteter indikerer at HSMB er på nivå med tidligere år, men dette er det knyttet betydelig usikkerhet til.
IPN: Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) ble i 2018 påvist på 19 lokaliteter med laksefisk. Private laboratorier rapporterte fire diagnoser. Det indikerer samme nivå som fjoråret, men klart mindre enn i toppåret 2009 da diagnosen ble stilt på 223 lokaliteter.
Rensefisk: I 2018 ble det oppdrettet cirka 41,6 millioner rensefisk (40 millioner rognkjeks og 1,6 millioner berggylt), ifølge Kontali Analyse. I tillegg ble det satt ut et stort antall villfanget rensefisk (leppefisk). Dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følge av håndtering (spesielt i forbindelse med utsett og ikke-medikamentell avlusning), finneråte, sår, og flere bakterielle sykdommer, er i dag de viktigste helse– og velferdsmessige utfordringene innen bruk av rensefisk i Norge.
Bruk av antibiotika: Den samlede mengde antibakterielle midler benyttet til oppdrettsfisk i 2018 var i overkant av 931 kg (aktiv substans), ifølge foreløpige tall fra VetReg. Dette er en økning i forhold til 2017 da forbruket av antibiotika var på 641 kilo, men likevel et minimalt forbruk både sett i forhold til tidligere forbruk og relativt til dagens produksjonsmengde. Økningen de to siste årene skyldes et lite antall behandlinger av relativ stor laks mot yersiniose. Selv om mengden av antibakterielle midler er liten, er rensefisk den fiskekategorien med klart flest behandlinger (91)
