Lønnsveksten i NHO-bedriftene endte på 2,8 prosent i fjor, men økte strømpriser tok mesteparten av veksten både hos lønnsmottakere og bedrifter.

Lønnsutviklingen i 2018 var på det normale, er konklusjonen til SSB-forsker Ådne Cappelen, som leder Teknisk Beregningsutvalg (TBU). Utvalget la mandag fram tallene som danner grunnlaget for vårens lønnsoppgjør.

Årslønnsveksten for industriarbeidere fra 2017 til 2018 er beregnet til 2,75 prosent. Folk som jobbet med finanstjenester, hadde en lønnsvekst på 3,1 prosent i fjor, mens veksten var på 2,9 prosent for kommuneansatte.

I helseforetakene var lønnsveksten på 3,25 prosent, noe som blant annet forklares med flere legestillinger.

Les også: Solberg stilt til veggs om rekordhøye strømpriser

Prisbommert

Selv om lønnsveksten var normal i fjor, var det én ting som ikke var det: Strømprisene. De gjorde et kraftig hopp, noe som førte til at prisnivået totalt (konsumprisindeksen) økte med 2,7 prosent, ikke 2 prosent som TBU hadde anslått.

– Når vi bommer mye på prisnivået, er det ofte strømprisen vi bommer på, sier Cappelen til NTB.

Prisveksten gjorde at reallønna etter skatt for en gjennomsnittlig lønnsmottaker endte på kun 0,3 prosent.

Cappelen tror imidlertid ikke strømprisene vil øke like mye i år. Han peker dessuten på at strømavgiften er redusert i årets budsjett.

Prisveksten fra 2018 til 2019 anslås til om lag 2,2 prosent, men både kronekurs og strømpriser er usikkerhetsmomenter, påpeker utvalget.

Les også: NVE: Dyrere strøm uten utenlandskabler

Bedre tider

Utvalgslederen sier det er opp til partene i arbeidslivet å tolke hvordan fjorårets tall vil virke inn på vårens lønnsoppgjør. Men han konstaterer at det går bedre i norsk økonomi, og at arbeidsmarkedet strammer seg til. Sysselsettingen vokste med 1,5 prosent i fjor, og TBU tror ledigheten vil gå litt ned i 2019.

– Det påvirker lønnsutviklingen, konstaterer Cappelen.

På den andre siden rammes også bedriftene av økte strømpriser.

– Selv om noen av dem har lange kontrakter med fastpriser, har de fleste avtaler som ligner på husholdningenes. De økte strømprisene har spist opp en god del av overskuddet, sier han og påpeker at lønnsomheten har mye å si i lokale oppgjør.

TBUs rapport viser også til økende usikkerhet i internasjonal økonomi.

Mindre kjønnsforskjeller

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har også krympet noe. I 2018 utgjorde den gjennomsnittlige lønna for heltidsansatte kvinner 88,5 prosent av lønna for menn, viser tall fra SSB. Tilsvarende tall i fjor var 88,1 prosent.

Cappelen forklarer dette med strukturelle endringer i kvinnearbeidsstokken: Flere kvinner tar høyere utdanning og velger yrker som gir høyere lønn.

Utvalgslederen peker også på et annet interessant utviklingstrekk: Gapet mellom de lavest lønte og resten av lønnsmottakerne har ikke økt siden 2015. Inntil da sakket den lavest lønte gruppa akterut i lønnsutviklingen.

Cappelen mener en årsak kan være oljeprisfallet, som førte til færre folk og lavere lønninger i oljebransjen.

Lederlønningene økte mer

Samtidig økte sjefer både i næringslivet og i det offentlig lønna si mer enn vanlige arbeidstakere i fjor. Administrerende direktører i privat sektor fikk 3,2 prosent mer i lønn, når opsjoner og naturalytelser holdes utenfor.

Lønna til toppledere og administrerende direktører i offentlig sektor økte med 3,3 prosent.

(©NTB)