Krykkjekolonien på Gjemnes som kanskje teller så mye som 1000 par er nå den største i fylket. Foto: Steinar Melby / KSU.NO

Gjemnessundbrua ble åpnet i 1992. Den krysser Gjemnessundet mellom Gjemnes på fastlandet og Bergsøya og er en del av E39. Siden slutten av 1990-tallet fant krykkjene ut at dette var en fin plass å etablere en koloni og fant seg til rette under bruspennet på Gjemnessiden. Kolonien vokste i størrelse og teller i dag kanskje så mye som 700–1000 hekkende par (grovt anslag av undertegnede i år). Det har tidligere vært gjort nøyaktige registreringer som viser at kolonien har telt opptil 1000 hekkende par.

Katastrofal nedgang på Runde

At krykkjekolonien på Gjemnes er blitt fylkets største, har dessverre alvorlige miljømessige aspekter ved seg. Ingar Støyle Bringsvor, som har fulgt utviklingen på Runde de siste årene sier at krykkjebestanden på Runde, fra å være mest tallrik med 100 000 hekkende par på 60-tallet, er gått ned til mellom 300–450  par i 2018 som kanskje bare produserte 20 unger til sammen. Det er en nedgang på tilnærmet 100 prosent og er katastrofalt og har gjort krykkja til en truet art.

Etableringen skapte konflikter 

Til å begynne med var dette et konfliktfylt forhold mellom krykkjer, Statens Vegvesen og lokalbefolkning. I en rapport fra SINTEF i 2004, ble det gjort oppmerksom på at fugle-ekskrementene som inneholder salt og ammoniakk, tæret kraftig på betongen rundt brospennet og at skadene var en trussel for brua. I 2001 spente Statens Vegvesen en langsgående streng over bruspennet, som førte til mye kritikk fra lokalbefolkningen og som også var mislykket i forhold til å stanse krykkjene fra å hekke.

I 2004 ble Norsk Ornitologisk Forening spurt om råd og Statens Vegvesen kom opp med en løsning.  Bruspennet ble etter hekkesesongen vasket og påført en elastisk membran for å verne betongen mot de sterke stoffene i krykkjenes avføring. Siden den gang har krykkjene hekket årvisst.

Med tanke på den alvorlige bestandsreduksjonen, ser en i ettertid hvor viktig dette arbeidet var.

Flere bilder fra krykkjekolonien på Gjemnes

• Krykkje i flukt Krykkje i flukt
• Krykkjekrangling Krykkjekrangling
• Krykkje på lysmasta i småbåthavna Krykkje på lysmasta i småbåthavna
• Krykkje i flukt Krykkje i flukt
• Krykkje i flukt Krykkje i flukt
• Krykkje inn for landing Krykkje inn for landing
• Reirmaterialer Reirmaterialer
• Krykkjepar Krykkjepar
• Krykkje i flukt Krykkje i flukt
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• På rekke og rad På rekke og rad
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• Krykkje samler reirmateriale Krykkje samler reirmateriale
• Krykkjer ved siden av hekkeplassen Krykkjer ved siden av hekkeplassen
• En liten sjøfuglkoloni En liten sjøfuglkoloni
• Krykkjekrangling (2) Krykkjekrangling (2)
• Krykkjekrangling (3) Krykkjekrangling (3)
• Kanadagås med unge Kanadagås med unge
• Rastende krykkjer Rastende krykkjer
• Kanadagås Kanadagås
• Krykkjer under brukaret Krykkjer under brukaret
• Krykkjekolonien på Gjemnessundbrua (2) Krykkjekolonien på Gjemnessundbrua (2)
• Krykkjekolonien på Gjemnessundbrua (3) Krykkjekolonien på Gjemnessundbrua (3)
•  

Mer om krykkja

Global utbredelse

Krykkja er en arktisk, sirkumpolar art med usammenhengende utbredelse. Den hekker fra arktisk Canada sør til St. Lawrencebukta på vestsiden av Atlanteren, på Bjørnøya, Jan Mayen og Svalbard, rundt Barentshavet og sør til Storbritannia og Bretagne på østsiden. I stillehavet hekker den i flere kolonier på den russiske og amerikanske nordkyst.

Norsk utbredelse og habitatvalg

I Norge hekker krykkja i kolonier fra Rogaland i sør til Grense Jakobselv i nordøst. Bortsett fra Runde utenfor Ålesund, som er den eneste store krykkjekoloni i sør, er krykkja mest tallrik nord for polarsirkelen. Over 65 prosent av den norske bestanden hekker i Finnmark hvor det er registrert minst åtte kolonier på mer enn 10 000 par. Krykkja hekker alltid i kolonier, men størrelsene på dem kan variere fra noen få titall til over 100 000 individer. I mange kolonier dominerer krykkja i fuglefjellet. De fleste koloniene er i bratte fjellsider som vender ut mot produktive havområder. En liten del av bestanden finner man hekkende på bygninger i tettsteder langs kysten, f. eks. Ålesund, Kristiansund, Røst eller Vardø.

Bestandsstørrelse og -utvikling

Tidlig på 2000-tallet var det antatt at 500 0000 par krykkjer hekker i Norge men det er noe usikkerhet grunnet at det mangler sikre tall fra noen av de største koloniene i nord. Bestandsutviklingen har hatt en katastrofal nedgang og har minket med nærmere tilnærmet 100 prosent på for eksempel fuglefjellet Runde, hvor det hekket 100 000 par i 1960-årene. Runde var lenge den sørligste kolonien, men den har etablert seg på flere små kolonier blant annet i Rogaland de siste årene. Arten har havnet på rødlista og anses som truet.

Hekkebiologi og trekkforhold

Krykkja hekker ikke før den er blitt fire-fem år gammel. Den kommer tilbake til koloniene i mars–april og legger egg (mellom ett og tre, som oftest to) i mai. Foreldrene lever i parforhold og deler likt på ruging av egg og pass av unger. Som oftest er en av foreldrene til stede i reiret mens den andre er på matsøk eller henter reirmateriale for utbedringer av reir. Ungene blir i reiret i 5–6 uker.

Resultater fra gjenfunn av ringmerkede fugler, viser at krykkja trekker langt fra hekkekoloniene. Det er gjenfunn av norske fugler spredt over hele Nordatlanteren ( Marokko, Azorene, Grønland og New Foundland)

I motsetning til de voksne fuglene, returnerer få ettåringer til fødestedet neste sommer.  Deholder seg ute på havet og kommer ikke tilbake til kolonien før de er to til tre år gamle. Voksen fugler kommer ofte tilbake til samme reir år etter år.

Den årlig overlevelsen ligger på 88 prosent og gjenomsnittlig levetid er på cirka 12 år.

Kilder: NRKs arkiv, TKs arkiv, Statens Vegvesens arkiv, Birdlife.no, Ingar Støyle Bringsvor, Norsk Fugleatlas og Wikipedia.