Annonse
Kurt Helge Røsand
Artikkel
Kurt Helge Røsand
24 mai 2019 11:53
Del på Facebook
Kommunalsjef for oppvekst i Kristiansund kommune, Christine Reitan, er godt fornøyd med jobben som gjøres i den enkelte skole i Kristiansund. Foto: Tore Lyngvær / Kristiansund kommune
Kommunalsjef for oppvekst i Kristiansund kommune, Christine Reitan, er godt fornøyd med jobben som gjøres i den enkelte skole i Kristiansund. Foto: Tore Lyngvær / Kristiansund kommune
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skoleindikatorundersøkelsen som ble publisert 23. mai 2019 er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og viser tallene fra 2014/2015 til 2017/2018.

Statistisk sentralbyrå offentliggjorde for første gang slike tall i 2017. Da ble tallene for perioden 2010–2015 offentliggjort.

Tallene den gang viste at skolene i Kristiansund bidro sterkt til elevenes læring i småtrinnet og ungdomstrinnet, men at vi lå under gjennomsnittet på skolebidrag i mellomtrinnet.

For Kristiansund ser vi at resultatene i dag er ganske like. Skolene i Kristiansund ligger over gjennomsnittet på skolebidrag fra 1.–4. trinn, på landsgjennomsnittet for 8.–10. trinn og fortsatt under landsgjennomsnittet for 5.–7. trinn.

– Vi er veldig glade for å se at skolene våre bidrar så sterkt i småtrinnet. Samtidig som at vi skal holde fast ved det gode arbeidet der, så er det også viktig for oss å jobbe videre med mellomtrinnet slik at bidraget til elevenes læring der blir høyere og at resultatene blir bedre. Dette er et utfordringsområde som vi har hatt fokus på over flere år, og som den enkelte skole jobber hardt med, sier kommunalsjef Christine Reitan.

Fakta om Skoleindikatorundersøkelsen

  • Skoleindikatoren viser hva skolene bidrar med til elevenes læring.
  • For å kunne måle skolens bidrag, har forskerne skilt ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg, som foreldrenes bakgrunn og utdannelse.
  • Skolebidragsindikatorene på 1.–4. trinn og 5.–7. trinn sier noe om skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning.
  • Hvis en skole har et resultat som er i tråd med forventet resultat, vil skolebidraget være lik landsgjennomsnittet og vises som null (0). Skolebidrag over landsgjennomsnittet vises som positivt tall og skolebidrag under gjennomsnittet vises som negativt tall.
  • Et høyt skolebidrag kan være et resultat av mange faktorer, som gode lærekrefter på skolen, god ressursprioritering, fysisk og psykososialt læringsmiljø osv.
  • På 1.–4. trinn har forskerne kontrollert for familiebakgrunn: foreldrenes utdanning, inntekt og innvandringsbakgrunn.
  • På 5.–7. trinn og 8.–10. trinn har de i tillegg kontrollert for elevenes tidligere resultater på nasjonale prøver.
  • Fordi man ikke har noen tidligere resultater å vise til på 1.–4. trinn, og dermed kun kontrollerer for familiebakgrunn, er dette målet mer usikkert.
  • På samme måte er skolebidragsindikatorene på 8.–10. trinn et mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Hans-Peter Kaaresen 1 dager siden Forvaltningslovens vegvalg
Bra skrevet Paul.  Loven blir tydeligvis praktisert forskjellig.  I løpet av de neste 12 åra som MA er satt på ...
Terje Sundsbø 3 dager siden FrP leverer det vi lova
Frp kan takke dagens regjering for at partiet kan innfri sine valgløfter, ikke egen innsats. Men det er typisk for ...
Terje Sundsbø 5 dager siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Anne Mari SandshamnSom vanlig ingen saklige argumenter verken til Rasmussens artikkel eller mine momenter. Det oppsummerer motstanden mot Møreaksen i et nøtteskall.
Anne Mari Sandshamn 5 dager siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Arne AlmaasDu har så rett Arne. Å føre en dialog for en selv er ikke vanlig.
Bjørn Nøstvold 6 dager siden Venstre gir seg selv en rett venstre
Ønsker en forandring, stemmer en for forandring.
Vidar Hölm 7 dager siden Neste år er det igjen Stortingsvalg
"Nå er det ikke tid for «blame game», sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til Sunnmørsposten 24. oktober. Jo, det ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse