Kommunekartet er tegnet på nytt før høstens valg, men statsminister Erna Solberg (H) advarer småkommuner mot sammenslåingsvegring.

– Mange områder hvor det ikke har blitt endringer i kommunestrukturen, risikerer nå å miste aktivitet, både for innbyggerne og næringsliv, sier Solberg.

Hun møtte mandag pressen under åpningsdagen av Arendalsuka.

– Endringen som formelt trer i kraft fra årsskiftet, kommer til å påvirke alle kommunene, ikke bare de som slår seg sammen, understreker statsministeren.

– Kommunereformen må derfor fortsette ved at kommunene må sette spørsmålstegn ved om deres organisering møter fremtidens utfordringer.

Ikke mer tvangsbruk

9. september er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge, som fra årsskiftet har 356 kommuner.

Kommunereformen innebærer at 119 kommuner blir til 47 nye, og at nesten én av tre innbyggere får en ny kommune.

Kommunereformen har skapt mye støy underveis. Men ifølge Solberg har de kommunene som har slått seg sammen, nå posisjonert seg med å tilby større faglige utfordringer og muligheter for arbeidssøkere.

Hun frykter det kommer til å skje en forskyvning i Kommune-Norge, hvor kommuner som forblir små og blir stående alene, vil sakke akterut målt mot større og sterkere kommuner.

Økt bruk av tvang er imidlertid ikke på bordet.

– Det er fordi vi har vedtatt frivillighet. Alle politikerne lokalt må svare på hvorfor de har gjort sine valg.

Brexit-uro

Statsministeren går også i rette med påstander om svak kommuneøkonomi og viser til en gjennomsnittlig årlig prosentvis realvekst i kommunesektorens frie inntekter i årene 2013–2018 på 1,7 prosent.

Dessuten befinner nå bare ti norske kommuner seg på den såkalte Robek-listen, som innebærer at de må administreres av staten.

I et bredt anlagt foredrag i Arendal kunne Erna Solberg legge fram den ene plansjen etter den andre som viser at norsk økonomi går så det suser. Det viser seg blant annet gjennom en markert oppgang i sysselsettingen over hele landet, og en registrert arbeidsledighet som i de fleste fylkene er lavere enn på samme tid i fjor.

– I praksis betyr det at det mange steder er mangel på arbeidskraft og mangel på den typen kompetanse bedriftene trenger, sier Solberg.

Ansvarlige lønnsoppgjør og svakere krone har dessuten bedret norske bedrifters konkurranseevne kraftig. For øyeblikket kommer de største utfordringene for norsk økonomi utenfra, i form av en stadig mer tilspisset handelskonflikt mellom USA og Kina og utsiktene til en brexit uten avtale.

– En brexit uten avtale virker nå dessverre mer sannsynlig enn det vi har sett tidligere, sa Solberg.

(©NTB)