Forbrukerrådet støtter opp om Finanstilsynets forslag om å stramme inn på lånekravene for kjøp av bolig.
Finanstilsynet foreslår at maksgrensen for totale låneopptak settes ned fra 5 til 4,5 ganger bruttoinntekten, og at bankenes mulighet til å gjøre unntak fra kravene i forskriftene blir satt ned fra 10 til 5 prosent. Dette er kjent som fleksibilitetskvoten.
– Med tanke på den urovekkende gjeldsveksten vi fremdeles ser i husholdningene, så er svaret fra oss i Forbrukerrådet at vi synes det er bra at Finanstilsynet overvåker boliglånsmarkedet og foreslår innstramminger, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til NRK.
Økende gjeld
Finanstilsynet ønsker å gjøre innstrammingene for å motvirke økning i låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad og andelen lån som ligger tett opp mot grensene i den gjeldende forskriften.
– Slik vi ser det så er det fornuftig nå å innskjerpe maksimal gjeldsgrad til 4,5 ganger bruttoinntekt, det synes fornuftig, og det er helt sentralt at vi ser forbrukslån og boliglån under ett, sier Blyverket.
Norges Bank vil, i likhet med Finanstilsynet, at dagens midlertidige forskrift skal bli permanent. Forslaget har blitt møtt med sterk motstand fra mange i boligbransjen. Også flere banker er kritiske.
Unge kjøpere
Motstandere mot innstrammingen har pekt på at den kan gjøre det vanskeligere for unge mennesker å komme seg inn på boligmarkedet. Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret tror ikke at dette er tilfelle.
– Jeg tror, tvert imot, at dette vil føre til lavere boligpriser på sikt og gjøre det enklere for førstegangskjøpere. Sånn som vi har sett at boliglånsforskriften fra 2017 har gjort, sier hun.
Det blir opp til finansminister Siv Jensen (Frp) og Finansdepartementet å avgjøre om innstrammingene skal gjennomføres. Forslagene er ute på høring, og en avgjørelse ventes før jul.
(©NTB)
