Vinteren blir kortere, faren for flom og skred øker og det kan bli store kutt i fisket. Slik skisserer FNs klimapanel framtiden for Norge.

Klimapanelet la onsdag fram sin spesialrapport om verdens hav og isdekke. Rapporten beskrives som veldig relevant for Norge, som har mye hav, is og snø.

Vintrene vil bli kortere i Norge, og det vil bli mindre snø, påpekte Miriam Jackson, hovedforfatter i kapittel to om fjellområder, i forbindelse med framleggingen av rapporten.

– Isbreer trekker seg tilbake, permafrost tiner. Det blir mindre snødekke og færre dager med snø, sa hun.

Siste-sjanse-turisme

Skisesongen vil bli kortere og skiopplevelser vanskeligere tilgjengelig. Det vil få ringvirkninger for blant annet turismen, påpekte hun. Det kan samtidig ventes et oppsving i såkalt siste-sjanse-turisme, hvor folk strømmer til for å se isbreer mens de ennå har muligheten.

Klimaendringer vil også medføre store endringer for vannføring i fjellet. Noen steder vil det bli mer, andre steder mindre, men akkurat hvordan endringene slår ut, er vanskelig å forutse. Det vil i sin tur innebærer at ulike former for naturfare vil øke her i landet, påpekte Jackson.

Hun listet opp: Hyppigere snøskred, flere skred i våtsnø i stedet for tørrsnø, flere leirras, jordras og ras i fjellet. Et problem er risiko for naturkatastrofer oppstår på nye steder.

– Folk vil ikke være forberedt, og da kan det bli problemer for eksempel når vi går i fjellet eller bestemmer hvor vi skal bygge, sa hun.

Endringene har også betydning for vannkraft. Det kan komme store mengder vann på nye steder, slik at det ikke kan tas imot av kraftverk og elver svulmer opp. Og det kan komme økt vannføring på «feil» tid av året. Om vannet kommer om vinteren, kan det ikke nyttegjøres til produksjon i jordbruk, for eksempel.

– Fisk fordrives av varmere vann

Betydningen av klimaendringene er også store for Norge som fiskerinasjon, ifølge rapporten. Fiskebestandene vil flytte seg, og tareskog kan mange steder få problemer på grunn av varmere vann. Sjøisen i Arktis vil fortsette å krympe, og leveområdene for arktiske arter vil bli stadig mindre.

– Klarer vi ikke å stanse klimagassutslippene, vil det få alvorlige konsekvenser for miljø, økonomi, matsikkerhet, behovet for humanitær bistand og sikkerhetssituasjonen i sårbare land og regioner. Slike virkninger forplanter seg og blir en stor risiko også for Norge, sier klimaminister Ola Elvestuen (V).

Fisket ventes å avta med mellom 21 og 24 prosent i løpet av dette århundret, globalt sett. Rapporten er dramatisk, synes administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

– Vi er veldig bekymret. Rapporten berører selve produksjonen av fisk, livsgrunnlaget for vår næring, sier han.

Vil øke klimaambisjonene

En samlet miljøbevegelse konstaterer at klimakrisen også er en havkrise og krever at Norge må gjøre mer for å nå målet fra Parisavtalen.

WWF gjentok krav om at Norge må stanse utdelinger av nye letelisenser til olje og gass i Arktis, og særlig i iskantsonen. Greenpeace pekte på at forskere mener vi må verne minst 30 prosent av havet innen 2030 og ba statsminister Erna Solberg gå foran i vernearbeidet.

SVs Lars Haltbrekken, som onsdag var på Svalbard, sier området er kraftig påvirket av klimaendringene og dramatisk endret på 30–40 år. Det å se endringer direkte, bør føre til at Norge må være de første til å handle, mener han.

– Vi kommer derfor til å fremme forslag om at Norge må kutte klimagassutslippene med 60 prosent innen 2030 når Stortinget åpner igjen neste uke. Vi må øke ambisjonene, det er ikke lenger et alternativ å ikke bli et nullutslippssamfunn, sier Haltbrekken.

(©NTB)