Det kalles verdens største søvneksperiment og øker risikoen for hjerteinfarkt og ulykker. I helgen må vi stille klokka igjen. I 2021 kan det være slutt.
Natt til søndag klokken 3 er det igjen klart for vintertid i Norge og over 70 andre land, og klokken må stilles én time tilbake. Tilsvarende må klokken stilles fram igjen med en time søndag 29. mars neste år.
Å be befolkningen endre søvnen fram og tilbake på den måten to ganger i året, er blitt kalt verdens største søvneksperiment. 1,6 milliarder mennesker i 76 land «deltar». Og eksperimentet viser tydelig at selv det å bare miste én time søvn, kan være svært farlig for enkelte.
Om våren, når vi mister en time søvn, øker nemlig antall innleggelser med hjerteinfarkt med 24 prosent på verdensbasis dagen etter. Om høsten, når vi får en time mer søvn, er det dokumentert 21 prosents reduksjon i hjerteinfarkt. Den sammen tendensen ses også ved bilulykker og selvmord, skriver nettmagasinet Harvest , som siterer boken «Hvorfor vi sover» av professor i nevrovitenskap og psykologi Matthew Walker.
Stresser kroppen og hjertet
Professor og søvnforsker Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen sier det er dokumentert at kuttet på én time søvn på våren, fører til flere trafikkulykker, flere hjerteinfarkt og flere innleggelser på psykiatriske avdelinger dagen etter.
Bjorvatn sier årsaken er at det å miste søvn, stresser hele kroppen og ikke minst hjertet.
– Det er derfor man legger endringen til helgen. Hadde man lagt den til natt til mandag, ville nok utslagene vært enda verre, sier han til NTB.
– Samtidig mener jeg det er uheldig å gå ut med slike prosenttall, for det kan få folk til å tro at risikoen er større enn det den er. For de aller fleste går det veldig greit, men for noen sårbare grupper kan det være helseskadelig. Dette er tall på verdensbasis, og det dreier seg om en prosentvis økning fra et i utgangspunktet lavt antall hjerteinfarkt, understreker Bjorvatn.
Bjorvatn er samtidig helt klar på at han mener vekslingen mellom vintertid og sommertid må bort.
– Det er jo bare tull og skaper altså problemer for noen. Jeg har i mange år ment at vi bør kutte ordningen jo før jo bedre, sier han.
Fjernes trolig i 2021
Ordningen synger også trolig på aller siste verset i Europa. EU-kommisjonen foreslo i fjor høst å avvikle ordningen innad i EU. En undersøkelse har vist at 84 prosent i EU ønsker å fjerne sommertiden. Saken er ikke ferdig behandlet ennå, men dersom det blir vedtatt, er det ventet at Norge følger etter. Det er lagt opp til at en eventuell endring vil skje i 2021.
– Å stille klokka vekker engasjement hos veldig mange. Norge er i gang med å vurdere hva vi skal gjøre, og vi planlegger å sende ut dette på høring om ikke altfor lenge, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som også er Norges tidsminister.
Han sier norske myndigheter nå avventer behandlingen i EU, der det for tiden pågår diskusjoner i rådet. Målet er at EU-landene skal bli enige i begynnelsen av desember. Siden hvert medlemsland kan få bestemme om de vil fortsette med sommertid eller ikke, kan forslaget innebære økte tidsforskjeller i Europa.
Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980, samt i noen perioder tidligere.
Fakta om vintertid og sommertid
Natt til søndag 27. oktober må du stille klokken en time tilbake.
- En ordning med å stille klokken en time fram om våren og en time tilbake på høsten igjen. I Norge blir dette ofte kalt sommertid og vintertid. Det er vintertiden som regnes som normaltid.
- Norsk normaltid ligger én time foran universaltid. Ved overgang til sommertid blir norsk tid liggende to timer foran universaltid.
- I dag benytter 76 av verdens land systemet med sommertid, det vil si mindre enn 40 prosent av verdens land.
- Mer enn 140 land har på et eller annet tidspunkt brukt sommertid. Rundt halvparten har avviklet ordningen.
- EU-kommisjonen foreslo i fjor høst å slutte med sommertid, saken er ennå ikke ferdig behandlet. Det er ventet at Norge vil følge etter dersom EU kutter sommertiden. En eventuell endring vil trolig skje i 2021.
- Siden hvert medlemsland kan få bestemme om de vil fortsette med sommertid eller ikke, kan forslaget innebære økte tidsforskjeller i Europa.
- Ordningen har vært begrunnet med å få lengre og lysere kvelder om sommeren, samt energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.
- Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959–1965 og så hvert år siden 1980.
- En god huskeregel for hvilken vei klokken skal stilles, er å tenke at man om våren ser fram til sommeren og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren og stiller klokken tilbake.
Kilder: Nærings- og fiskeridepartementet og timeanddate.no.
Neste år kan bli det siste året med veksling mellom sommertid og vintertid dersom EU-kommisjonen får det som den vil. Norge er da ventet å følge etter. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix.
(©NTB)
