Vi må «dempe konfliktnivået» ved vindkraftutbygginger, sier du.
Ja, men da må du jo forstå hva konfliktene bunner i, oppsøke motparten og bruke tid på å lytte og forstå. I stedet har du og de andre i NVE / OED sittet trygt hjemme og tenkt ut løsningene på egen hånd.
Men jeg tror ikke dere har det samme språk og verdisett som folkene på Haramsøy, Frøya, Vardafjell eller Tysvær, så da blir ditt forsøk på «innstramming» nokså bortkastet mht konfliktdemping.
Du skriver riktignok i Stortingsmeldingen( St.m nr. 28) om «ikke-verdisatte faktorer» , og at dette er en utfordring for den samlede vurdering og avveining av fordeler og ulemper.
Da kunne det kanskje være en ide å etablere en «Verdikommisjon» som kunne jobbe frem en type verdi-sett til bruk i slike sammenhenger.
Hva er f.eks kostnaden av sterkt redusert livskvalitet for 1000 mennesker i 30 år?
Her kunne man få innspill fra leger / helseøkonomer som vurderer om de skal gi kostbar, livsforlengende behandling til et menneske. Jeg har sett tall på ca 1 million kroner for å forlenge et liv med ett år med høy livskvalitet. I en artikkel i Nettavisen tilbake til 2014, ble sjefene for landets fire regionale helseforetak enige om at behandlinger fra 1.4 til 2 millioner kroner, var for høy.
Det ville vært interessant å prøve å beregne tilsvarende for tap av livskvalitet for befolkningen på Haramsøy / Flemsøy / Ulla. Eksempelvis ville 20% av en kostnad på 1 million for 1ooo mennesker i 30 år, gi en kostnad på 6 milliarder kroner som i tilfelle må inn i samfunnsnytte-regnskapet. Eller kunne det kanskje defineres kriterier for å stoppe vindkraftprosjekter, dersom minst XX personer forventes å miste livsglede, initiativ, meningen-med-livet, gå inn i depresjon, miste søvn, oppleve psykosomatiske lidelser og lignenede?
Av konfliktdempende tiltak er det jo fine forslag med nedkorting av tiden fra konsesjon til bygging og bedre høringsprosesser, involvering av berørte parter og interessentgrupper. Men jeg tror mindre på det som kalles sterkere lokal/regional forankring ved at fylket skal inn i prosessene.
Dette kan lett bety en FORVERRING for den stakkars bygda som kjemper mot vindkraftanlegget.
Tidligere har det vært vanskelig nok å overbevise eget kommunestyre om at ens eget lille bygdesamfunn ikke skal ofres. Når et stort fylkesstyre, med 150-200 representanter fra alle deler av fylket, skal ta stilling til et anlegg i ei fjerntliggende bygd, blir det ikke lett å få overveldende sympati og flertall for å si NEI. Særlig ikke hvis fylket som sådan vil tjene noen kroner på anlegget.
Dersom man går gjennom denne stortingsmeldingen så ser man at målsettingen om utbygging av NY FORNYBAR KRAFT (30 TWh) er opprettholdt, og at resten av dokumentet forøvrig gir en grundig og omfattende beskrivelse av historikk, anvarsforhold, prosesser og metoder i hele vindkraftregimet.
Det aller meste av innstrammingene inneholder frasene:
- større vektlegging av...
- forbedre metoden for...
- mer omfattende...
Altså, gjøre innstramminger på ting som er gjort før, med trykk på "litt bedre og tydeligere". Innstramminger gjort av samme personer og organisasjoner under samme ansvarsforhold, som tidligere avviste storparten av mottatte klager, bortsett fra noen små justeringer her og der.
Så altså målsettingen står fast, og i kap.10 står det: «Utbygging av vindkraft på land er trolig den kilden til ny utslippsfri kraftproduksjon i Norge med lavest utbyggingskostnader». I dette utsagnet ligger en skjult forutsetning, nemlig den forfordeling i skatte-og avgiftsregime som vindkraften er gitt i forhold til konkurrenten Vannkraft.
Målsetningen KUNNE gått på å skaffe tilveie mer utslippsfri energi,- og da kunne jo opprusting og utvikling av den stabile, regulerbare vannkraften blitt prioritert. NVE oppgir selv potensialet her til å være 11 TWh (andre angir det dobbelte). Men det er altså ikke mer av den trauste Vannkraften som Stortinget har bedt om, men den NYE, fancy, ustabile og miljø-ødeleggende Vindkraften. Så lenge denne målsetningen står fast vil OED/NVE fortsatt presse på med vindkraftprosjekter og fortsatt vil alle klager bli behandlet og stoppet hos dem selv.
Jeg har liten tro på at denne stortingsmeldingen, slik den foreligger, vil redusere konfliktnivået vesentlig, særlig fordi det ikke er gjort noe med de grunnleggende faglige/rettslige svakheter i systemet:
- At ansvaret for arealsaker i energispørsmål er lagt til utbyggingsorganet selv, OED. I alle andre sammenhenger som gjelder store, regionale eller nasjonalt viktige utbyggingsprosjekter er det plan- og bygningsloven som sørger for at ALLE lokale og nasjonale hensyn, herunder Natur &Miljø, blir ivaretatt, vurdert og veiet opp mot hverandre. I Energisammenheng har vi satt "bukken til å passe havresekken". Dette må endres.
- At klager på konsesjonsbehandlingen blir behandlet i det samme orgen som blir påklaget, evt løftet opp og avgjort på nivået over saksbehandlingsorganet (altså NVE/OED). Dette gir ingen tillit til at det blir noen reell ny faglig behandling av innklagede synspunkter. I det nye utkastet til forvaltningslov er denne svakheten innsett, og det ligger forslag om at klager kan behandles av en uavhengig nemnd. Dette må Stortinget følge opp.
- At utbygger fritt kan velge konsulent som gjennomfører natur- og miljømessige undersøkelser og utredninger, innebærer en fare for bindinger og at konklusjoner kan "kjøpes" av utbygger. Slike utredninger bør ivaretas av Miljødirektoratet , enten gjennom egne undersøkelser eller via konsulenter som de går god for og godkjenner rapportene fra.
Det skal bli spennende å se om Stortinget makter å gjøre de nødvendige forbedringer i denne St.meldingen.
