Annonse
Annonse

Steven Crozier, fastlege på Frøya, med appell om vindkraft og infralyd under tidligere aksjon på Haramsøya. Foto: Christian Fjeldavli.

Folkehelseinstituttet svikter sitt mandat for å verne befolkningen mot støyskader fra industrielle vindkraftverk 

Da Danmarks Miljøverndepartetment - DEPA etter råd fra Danske leger foreslo å stramme inn på reguleringer av vindturbinstøy for å beskytte naboer mot økt infralyd i mai 2011, skrev Vestas direktør Ditlev Engel til DEPA-minister Karen Ellefsen:

Det er ganske enkelt ikke teknisk mulig å begrense infralyden. Økte avstandskrav til boliger kan ikke oppfylles mens vi opprettholder et tilfredsstillende forretningsresultat for investoren.»

Det er korrekt at det er praktisk umulig å dempe infralyd fra å komme inn i hus. Det er avstand-avstand-avstand som gjelder. DEPA ga seg, og valgte i stedet mindre strenge standarder som er blitt kopiert av andre land, deriblant Norge.

I NVE sin veileder for støy fra vindturbiner i 2012 stod det: «Plagegrad: Det er viktig å merke seg at en del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone. Ved anbefalt ekvivalentnivå vil gjennomsnittlig plagegrad for de fleste kildene ligge rundt 25% ved nedre grense til gul sone. Ved dette nivået kan rundt 10% av befolkningen ennå være sterkt plaget. Ønsker man i plansammenheng å oppnå en høyere miljøkvalitet enn dette, må det settes strengere krav.

Arne Olsen i NVE likte dette meget dårlig, for han ble svar skyldig når folk tok det opp på folkemøter. Ved en liten oppdatering av retningslinjene i januar 2013 ble denne paragrafen fjernet fra Veileder for støyretningslinjene til NVE.

Norge har 4x turbinhøyde krav til avstand og 45dB(A) støygrense. Bayern har 10x turbinhøyde og 40db(A) om natta. For Haramsøya vil tyske krav bety at turbinene må slås av om natta.  

En studiekollega tok i 2013 kontakt med Folkehelseinstituttet for å ta opp det han hadde lest om helseplager for de som bor nær vindkraftverk.  Her er noe av det de svarer 21.1.2013:

Folkehelseinstituttet er av den oppfatning at selv om det er betydelige metodiske svakheter i arbeidet til Nina Pierpont,(Wind-Turbine-Syndrome) er flere av de rapporterte helseplagene som er beskrevet konsistente. Flere av de intervjuede familiene besluttet å flytte og symptomene/plagene ble rapportert å være bedret eller borte en stund etter flytting. Spesielt plage/irritabilitet, forstyrrelser av søvn og hvile samt konsentrasjonsproblemer er godt dokumenterte virkninger også av annen type støy og eksponering for vindmøller kan ikke utelukkes som årsak. Dette er et vanskelig forskningsområde hvor både helsefaglig og støyfaglig kompetanse må trekkes inn. Det er også store individuelle variasjoner i sårbarhet for støy. Etter vår vurdering bør det innhentes mer kunnskap om støyemisjon fra vindmøller ved ulike avstander i ulike typer terreng og under varierende meteorologiske forhold.

Etter det Folkehelseinstituttet kjenner til er det usikkerhet knyttet til både beregning og måling av lavfrekvent støy. Lavfrekvent lyd (20-200 Hz) har lang bølgelengde. Lavfrekvent støy fra vindmøller er i hovedsak resultatet av at turbinbladene fortrenger luft og det oppstår turbulens på overflaten på bladene. Vår hørsel er mindre følsomme for lyd med lave frekvenser (< 200 Hz) enn for lyd i mellomfrekvensområdet. Med bakgrunn i foreløpige resultater publisert av Delta og Aalborg Universitet ser det ut til å være et behov for grundigere validering av beregningsmetodene, spesielt da beregning av lavfrekvent støy fra store vindmøller er vist å underestimeres.  Foreløpige resultater om lavfrekvent støy fra store vindmøller gjennomført av Aalborg Universitet viser at målte støynivåer fra store møller er høyere enn fra små møller og den lavfrekvente støyen utgjør en relativt større andel av støyen hos de store møllene. Målinger tyder på at grensen for lavfrekvent støy innendørs har blitt overskredet, når grensen for vindmøllestøy på 44 dB så vidt overholdes. Overskridelsen kan ligge mellom 0-10 dB. Dette kan skje fordi lavfrekvensstøy kan krysse vegger i huset uten særlig dempning. I tillegg kan lavfrekvent støy føre til at lette (tynne og litt løse) elementer i byggingene vibrerer, som igjen forårsaker støy. I prosjektet ble det også gjort målinger av lydnivået på en tone i ca. 1 kilometers avstand og det viste seg at nivået var 3-7dB høyere enn beregnet med den vanlig benyttede beregningsmetoden.

Målinger av lavfrekvent støy innendørs kan også gi svært ulike resultater i ett og samme rom. Hvis bølgelengden er i størrelse med rommets dimensjon så vil det oppstå stående bølger i rommet. Da vil det noen steder være høyt nivå og noen steder lavt. Nær hjørner vil nivået være høyest. Det er gjennomført undersøkelser på ulike indikatorer med ulike veiefiltre, men A-veiefilter har i mange sammenhenger vist seg å være den beste. Studier på virkninger av lavfrekvent støy kan tyde på at slik støy kan gi søvnforstyrrelser, spesielt med hensyn til innsovningsproblemer, samt tretthet og generell plage (Persson-Waye, 2004). Kildene til lavfrekvent støy er mange og ganske forskjellig, og kunnskapen på dette området er fremdeles mangelfull (Berglund og Hassmen, 1996).

Siden støy fra vindmøller kan oppleves som pulserende og er tilstede mesteparten av tiden er dette faktorer som kan gi opphav til betydelig ubehag, selv om støynivåene ikke er spesielt høye. Denne rytmiske støyen som er et resultat av vindmøllebladenes omdreining antas å forsterkes om natten på grunn av endring i atmosfæriske forhold (van den Berg, 2004). Da er det nødvendig å ta hensyn til dette når beliggenhet til vindmøller i forhold til nærmeste bebyggelse skal planlegges. Folkehelseinstituttet ser det som spesielt viktig at støynivået om natten holdes under nivåer for det som kan gi søvnforstyrrelser og at bedre dokumentasjon på dette må gis i fremtidige konsekvensutredninger. Generelt anbefales at støynivå i soverom ikke overstiger 30 dB (LAeq,natt) (Berglund m.fl. 2000).

Svar fra Folkehelseinstituttet  i  2013.

Bladene på vindturbinene er blitt vesentlig større de siste syv år og produserer atskillig mere infralyd. Folkehelsa har på denne tiden ikke tatt noe initiativ til å studere beskrevne helseplager fra vindkraftverk – samstundes som det har skjedd en massiv utbygging av vindkraftverk i landet. Det måles ikke infralyd fra vindkraftverk hverken fra utbygger eller helsemyndighetene.

Om utbygger blir pålagt å måle om de holder seg under 45 dB Lden kravet altså den hørbare støyen, så måles lyden 2 m utenfor husveggen dB(A), og det måles ikke infralyd. De fleste sover innomhus der det oppstår plagsomme resonanser av infralyden.

Når det er såpass store indisier på helseplager for en del mennesker som får industrielle vindkraftverk nær sine hus, skulle Folkehelseinstituttet enten ha initiert studier eller krevd at industrien viser at deres produkt, turbiner med opp mot 75m lange rotorblad som danner rytmisk infralyd med stort volum, ikke er helseskadelige.

Helsedirektoratet som baserer anbefalinger på råd Folkehelseinstituttet gir, hadde i høring om Nasjonal plan for vindkraft i god tid før fristens utløp ingen kommentarer.

De rundt 5000 høringssvar ble etter 1.10.19 lagt i en digital skuff.  

Holdningen til Folkehelseinstituttet de siste syv år om støyproblematikk fra industrielle vindkraftverk er særdeles passiv og servil overfor vindkraftbransjen. Det kan ikke beskrives som annet enn en grov forsømmelse av oppdraget som ligger i institusjonens navn – å bevare folkehelsen med å følge føre-var prinsipp.

Folkehelseinstituttet sin vurdering:

Det er gjennomført undersøkelser på ulike indikatorer med ulike veiefiltre, men A-veiefilter har i mange sammenhenger vist seg å være den beste-   

Vindkraftindustrien mener det er den beste målemetoden som viser minst infralyd. 

Å bruke dB(A) til å måle infralyd er uegnet, da den tar bort 50dB ved 20Hz fra den reelle verdien.

typical sound level 1000m turbine

Grafene viser infralydbildet med resonans/overtoner  i et soverom.  Det  er  176 stk. Vestas V117 vindturbiner  20km, 50 og 70km unna

graf2

graph 3Legg merke til de markerte overtoner inne versus mere «hvitt» lydbilde ute uten de høye pulstoppene.

graf 4Atkinson&Rapley Sam II Scribe måleutstyr. 11,025 KHz sampling med tid og stedslåste lydfiler. 94db 1KHz kalibreringstone. Sigview spectrum analyse program.

graf 5

Lisa Svalestad som har fått to av Norsk Vind AS’s vindturbiner i Egersund vindkraftverk 500m og 720m fra huset beskriver det slik :

«Jeg sonderer lyden, om jeg vil eller ikke.»

«Det kan dure, bråke eller buldre.»

«Lyden er liksom ikke på avstand, men over oss og rundt oss på en måte.»

«Min samboer har kjent at madrassen vibrerer, og trolig våknet to-tre ganger med hjertebank.»

«Jeg har kjent madrassen vibrere noen ganger, eller at det er som at den vibrerer.»

«Jeg har hatt hjertebank i flere dager, og kjent på en ubehagelig puls i nakken.» 

I møte med Folkehelseinstituttet januar 2020, der hun ber om svar på hva det har å si for barna og hennes helse å ha vindturbiner så nær huset, svarer Folkehelseinstituttet:

Vi er lei for at du på toppen av støyplagen fra den hørbare støyen er påført frykt for virkninger av infralyd fra vindturbiner. Folkehelseinstituttet vurderer at det ikke er grunnlag for en slik frykt.» 

Les også:

Høringssvar fra undertegnede

Innlegg om finsk studie om infralyd

Om redusert drømmesøvn rundt  vindkraftverk.

Av: Steven Crozier
Fastlege på Frøya siden 1985
Representant  Rødt Frøya kommunestyre 2019

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag

Tidligere meningsinnlegg

Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte