De som leder landet vårt ønsker at vi skal føde flere barn, men de ønsker ikke å gi gravide og fødende et trygt og forutsigbart fødetilbud uansett hvor du bor. Pengene finnes. Men helsa vår er tid, penger og politikk.

Vi er ikke på individnivå lenger, vi er alle et tall i en tabell, hvor inntekt og skatter skal inn, mens vi behandles som en utgift. Det er umoralsk, og det er skammelig.

I Tidens Krav kan vi igjen lese om fødende som er utrygge på fødetilbudet sitt. Det er ikke en nyhet, det er gammelt nytt. Fødetilbud og følgetjeneste for de som har lang reisevei til fødeavdeling har vært et gjentakende tema på Nordmøre i tiår. Og vi blir gang på gang lovet av helseforetaket at dette skal være på plass, de fødende skal føle seg trygge, og de skal ansette flere jordmødre slik at følgetjeneste blir ivaretatt. Vel, vi har fremdeles kun 25 % dekning for jordmor på øyene våre. Resten er ren dugnad. Jordmor Elisabeth Jørgenvåg bruker fritiden sin for å hjelpe fødende, fordi hun ikke har samvittighet til å si nei. 

Vi nærmer oss nytt valgår, og nok en gang skal vi få høre hvor viktig det er at vi må få opp fødselstallene, vi trenger flere barn, og garantert vil vi få høre at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Jeg utfordrer sentrale politikere om handling. Nå. Ord er ikke så mye verdt lenger. De fødende kan ikke knipe igjen til etter valget.