Av Owe Ingemann Waltherzøe og Bjarte Helland
I disse dager står mange Stortingspolitikere frem på nyhetene og uttrykker sin bekymring for høye strømpriser og alle som blir lidende under dem. Handlingslammelsen som vår tilknytning til Acer-avtalen medfører snakker de ikke om, vi råder ikke lengre over egen kraftproduksjon, ei heller over våre vannmagasiner. Her sitter staten og håver inn mer avgifter dess mer vi produserer, varene kommer til å bli dyrere og alle enkeltkostnadene for melk eller mel i butikken vil øke for alle.
Stortinget kan med enkle grep vedta at det ikke er lov å sende mer enn X-antall kilowatt ut av landet, men her er det pengene som rår, den vanlige mann som skulle bli hørt, er glemt for lengst etter 13. september, nå skal vi bare snakke om dem ……
Å være representanter for folket, medfører et ansvar, de er ansvarlige for å sikre våre rettigheter. De skal jobbe for våre ønsker, og da må man levere på de løftene man gikk til valg på. At et forent Storting toer sine hender og sier at vi må bli vant med høye priser, er feil, vi som befolkning skal og bør ikke akseptere dette. At vi har satt nye rekorder innen eksport av strøm til kontinentet nå i den tørre perioden, forsvarer IKKE at vi skal akseptere høyere priser nå. Hele kraftkrisen i Norge er skapt av eksportvennlige politikere som har en visjon om å virke som et batteri til Europa med «rein kraft».
Sammenligner vi vår andel av overskudd, tilsvarer det et 1,5V lite batteri som skal drive en Tesla. Det er det reelle overskuddet vi har oppmålt mot EUs behov for strøm. At våre politikere har forsømt sin befolkning ved å tillate endringer i minste beholdningen på kraftreserver, er bekymringsverdig. Vi har i tillegg solgt «grønn kraft» med garantier til mange utenlandske bedrifter, for de har betalt mest.
Hadde Industri- og Næringspartiet fått den ene representanten inn på tinget som vi håpet på, så hadde følgende forslag vært fremmet i Stortinget dag 1: CO2-avgiften avskaffes, og el- avgiften skal være basert på kost av drift og IKKE overskuddsbasert inntekt til staten. Vi skal terminere bruk av eksportkablene med mindre vi har store overskudd (det har vi ikke hatt med fem måneder tørr sommer). MVA på strøm skal fjernes umiddelbart frem til vi har fått mer kontroll på energimarkedet vårt. I disse dager kommer driftskostnadene for butikker og produsenter til å øke radikalt, noe som kan resultere i økt arbeidsledighet.
Hadde vi hatt Stortingspolitikere som hadde mer en bare fagre løfter, så hadde det foreligget et forslag om umiddelbart kutt i el-avgiften. Det vil i 2022 utgjøre ca. 11,2 mrd i inntektstap til staten på kort sikt, men synergieffekten og handlekraften til folket ville økt. Da kan man hente inn tapet fra andre avgifter som vil øke, og de som har minst vil da stille med sterkere muligheter for å klare seg.
Da slipper man å ansette enda flere byråkrater som skal sjekke reglene, og ikke minst redusere behovet for saksbehandling og urolige netter for dem med dårlig råd.
Skjerp dere og ta tak, det er blåst nok luft nå – utvis handlekraft!
