Det var med stor undring vi leste leserinnlegget skrevet av Kristiansund Venstres nestleder Carina Wollan Myhre om «byens største utfordring». Ifølge Myhre er det visstnok i jungelen problemet ligger.  Nå kan det tenkes av områder utenfor jungelen er litt tåkelagte, da det i innlegget både var mange ubegrunnede og misvisende påstander. '

Kommunalt drevet føde- og akuttilbud

Om kommunal drift av spesialisthelsetjenester uttaler hun at lovverket må endres. Dette gjorde Høyre-regjeringen. I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste  – nærhet og helhet, kan vi lese:

«Etter helse- og omsorgstjenestelovens § 3-5, tredje ledd skal kommunen sørge for tilbud om døgonopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. …. Lovbestemmelsen åpner for ulike løsninger, fra de helt små ensengsordninger ved et sykehjem til større interkommunale minisykehus.» (Meld.St. 26, s. 157). 

I høringsutkastet om fødselsomsorgen, publisert på Helsedirektoratet.no 4. oktober 2022 åpnes det for kommunalt drevne fødestuer:

«Ved inngåelse av avtaler med kommunen om drift av fødestuen har Helseforetaket ansvar for å sikre tydeliggjøring av ansvarslinjer og oppgavefordeling i avtalen.» 

Muligheten for kommunal drift av både minisykehus og fødetilbud ligger allerede på bordet. Det er en politisk prosess å vedta dette. Her kan både folk fra jungelen, tåkeheimen og det lokalpolitiske landskap påvirke. 

Om generalister

Fødselshjelp og kvinnesykdommer ble opprettet som 2 av de 13 første legespesialitetene i Norge av Den Norske Lægeforening i 1918 og ble slått sammen til en spesialitet i 1947 (Mundal 2009, s. 35: Uthaug 2023). Siden den gang har dette økt 46 spesialiteter (Spesialistforskriften 2022; Uthaug 2023). Som Myhre skriver har det vært en økt spesialisering. Opprettelsen av ny spesialitet innen Akutt og mottaksmedisin i 2019 kan ses på som en erkjennelse av dette. Man behøvde personell med bred kunnskap om flere akutte tilstander i akuttmottakene. En slik kompetanse vil være viktig ved mellomstore sykehus som Kristiansund, for å raskt kunne avdekke om hjelpen kan gis lokalt eller om pasienten må sendes videre. I denne sammenheng er rask diagnose og stabilisering det viktigste for pasientene. Dette kan gjøres ved et kommunalt drevet «minisykehus». 

Uenighet om hva Nordmøringer fortjener

Verken folk i jungelen eller i det lokalpolitiske landskapet har tatt til orde for at sykehus ikke skal endres. Myhres understreking av at «Tiden for å drive slik er for lengst ute. Slutt. Ferdig. Finito.» har faktisk større støtte enn hun har oppfattet. Det det er uenighet om er hvilket «spesialisthelsetilbud befolkningen fortjener», for å bruke henne ord. Jungelen, deler av det politiske landskapet i Kristiansund, en stor del av befolkningen (det var bare 2620 personer som stemte på Venstre i Kristiansund) og ekkokamrene (hvem enn det er) mener at Kristiansund og Nordmøres befolkning fortjener rask tilgang til akutt hjelp, enten det er sykdom, skade eller fødsel. Man behøver ikke et sykehus med 46 spesialiteter for å greie dette. 

Egentlig et rekrutteringseventyr

Når det ble krise av at to gynekologer, som har jobbet ved sykehuset i flere tiår, gikk av med pensjon, er det tydelig at her sviktet ledelsen. Dette kunne det vært planlagt for i flere år! Ledelsen hadde her rukket å rekruttere fra barnehager! Helse Møre og Romsdal og Helse Midt meldte heller ikke fra om rekrutteringsproblemer av gynekologer, slik som Helse Nord gjorde da deres gynekologer nærmet seg pensjonsalder (Helsedirektoratet, 2019; Uthaug 2023). For ledelsen i HMR var ikke avgangen av to erfarne gynekologer ansett å være et problem. 

Som Myhre påpeker, ville Helse Møre og Romsdal ansette 5 gynekologer, en mer enn de hadde driftet med tidligere og som den statlige veilederen for fødselstilbud satte som krav. Og det klarte de! I tillegg ble det ansatt to Lis-leger. At man ikke ville leie inn vikar for en gynekolog som ble sykemeldt. i et helsesystem som har gjort seg avhengig av vikarer, er lett å tilskrive vondt i viljen. Ansattes forslag til hvordan løse vaktordninger inntil langsiktig løsning var på plass ble også avvist, og forsterker mistanken om kronisk vondt i viljen. Hvorfor var det ingen utenfor jungelen som reagerte på dette? Og at det manglet et titalls jordmødre på det tidspunktet fødeavdelingen ble stengt stemmer ikke. Den var jo nettopp åpnet med nesten alt personell på plass. Man ventet bare på at den siste gynekologen skulle flytte hit. Ifølge den informasjonen vi besitter ble det ansatt 5 gynekologer, 3 barnepleiere, 1 sykepleier, 3 turnusleger og minst 9 jordmødre, i tillegg til de som allerede var der. Dette er egentlig et rekrutteringseventyr fødeavdelinger rundt omkring i landet kunne lært av! Men da ville jo det fremste argumentet for alle helseforetakene blitt ødelagt. De må jo få folket til å tro på at personellkrisen er reell og ikke nok en bløff de har funnet på for å få lagt ned sykehusene i fred. Slik de fikk gjøre før. Noen jordmødre sluttet riktignok da de ikke giddet å vente på åpningen. Å ta vare på personell virker ikke å være helseforetakenes sterkeste side.

Det er ikke nasjonal mangel på gynekologer

Fødeavdelingen i Kristiansund ble det stengt med forklaringen vanskelig å rekruttere og nasjonal mangel på gynekologer, uttalt av både Helseministeren og tidligere direktør i Helse Møre og Romsdal, Øyvind Bakke. Men dette stemmer ikke (Uthaug 2023). Det mangler ikke gynekologer! Men de vil ikke være ansatte i helseforetakene. Når vi via kampanjen #legermåleve leser om arbeidsforholdene leger jobber under på enkelte sykehus kan vi forstå hvorfor de flykter fra det offentlige helsevesenet. Arbeidsmiljø er et lederansvar som tydeligvis har blitt skjøvet ut fra effektivitetskalkylene. Dette bekreftes også i NOU2023:4; helselederne vil ha mer for mindre.

Bunadsgeriljaen har også tidligere påpekt at å annonsere etter gynekologer til vikariat i Kristiansund og til faste stillinger i Molde ikke nødvendigvis fylte opp fødeavdelingen i Kristiansund. Sommeren 2022 droppet de annonseringen – erfaringene viste jo at det ikke hjalp. Og slik fikk de holde på. 

Lønn og akuttberedskap viktige for rekruttering til industrien

Når næringsliv rekrutterer er lønn brukt som konkurransefortrinn. For å tiltrekke seg søkere utenbys fra, har det også betydning hvordan samfunnet ellers er organisert. Herunder kommer skole/utdanning, barnehage, fritidsaktiviteter, kulturliv og helsetjenester. Om mangel på sykehus kan oppveies med kulturaktiviteter og høyere utdanningsplasser gjenstår å se. Jeg forbeholder meg retten til å være skeptisk. 

Equinor hadde som forutsetning for å etablere seg i Kristiansund at det var sykehus med akuttberedskap tilgjengelig for sine ansatte. Risikofylte industriarbeidsplasser vil nok gjøre seg noen vurderinger om dette, både med tanke på etablering og om de fortsatt kan være her. Industrien opererer med 0-visjon for sine ansatte. Blir det slik at mangel på akutt hjelp blir en større risiko enn selve arbeidet, vil de agere. Men mulig dette er greit for Venstre i Kristiansund? 

Rekrutteringssvikt til sykepleierutdanning et nasjonalt fenomen

At få søkte seg til sykepleierutdanningen er et nasjonalt fenomen. At færre ser for seg en jobb i kommunal eller offentlig helse, kan ikke tillegges utdanningsinstitusjonene, men fremtidige arbeidsgivere. Studenter fra Nordmøre og Romsdal som ønsker å jobbe på sykehus får arbeidssted på Hjelset. Det er ikke sikkert at Hjelset er stedet der 18-19 åringer ser for seg å hverken flytte eller pendle til, når de skal velge hva de vil bli når de blir store. Og befolkningsgrunnlaget på Hjelset tilsier ikke at ungdommer som har tilhørighet på Hjelset og som ønsker å etablere seg der som sykepleiere vil kunne dekke opp hverken utdanningskapasiteten på høgskolen eller sykepleierstillingene i nytt sykehus. 

Fortsatt i jungelen

Myhre sammenligner til slutt forkjempere for akutt og føde med den japanske fenriken Hiroo Onada. Med Wikipedia som kilde kan det opplyses om at han og tre andre gjemte seg i jungelen etter at resten av kompaniet ble drept i andre verdenskrig. Den informasjonen de fant var av en slik karakter at de ikke stolte på at det var sant. En forlot gruppen i 1949, en ble skutt av politiet i 1954 og en ble skutt av politiet i 1972. I 1974 møtte Onada en som lette etter han og da Onada formelt ble løst fra tjenesten dro han til Japan, hvor han ble veldig populær. 

Bunadsgeriljaen har i dag i 84.000 følgere. Over 10.000 av disse er Nordmøringer og de fleste er kvinner. Bunadsgeriljaen har langt flere følgere fra Kristiansund enn Venstres stemmer ved kommunevalget. Disse kan ikke kalles hverken isolerte eller uinformerte. Det blir litt av en jobb for Kristiansund Venstre å få disse ut av jungelen. 

Av: Ingrid Uthaug
Styreleder Bunadsgeriljaen