Møreaksen er den valgte traséen her i Møre og Romsdal på Fergefri E39 Kristiansand–Trondheim, og går fra Breivika i Ålesund til Bolsønes i Molde. Møreaksen gjør to store øyer i Romsdal fergefri, Otrøya og Gossen, og i tillegg får alle reisende også fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Samtlige meningsmålinger viser at folket ønsker fergefri fjordkryssing. Fergene bør avløses hurtigst mulig, slik også næringslivet ønsker.
Målsettingen til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) i 2010 for Fergefri E39 var å knytte kystregionene tettere sammen, og Møreaksen gjør det best. Møreaksen vil kraftig redusere reisetiden mellom Ålesund og Molde, begge byene får et betydelig større omland, og pendletiden mellom byene blir på linje med det som ansees som akseptabelt i store deler av landet. Selv med digital utvikling må de fleste arbeidere reise på jobb, ikke bare lærere, sykepleiere, butikkansatte, etc.
Bare om lag 25 % av de som krysser Romsdalsfjorden krysser også Gjemnessundbrua, langveisfarende gjennomgangstrafikk utgjør kun et lite mindretall. Møreaksen er raskeste trasé for flertallet av de som krysser Romsdalsfjorden. Når fergene forsvinner er det lokaltrafikken som blomstrer, ikke langveisfarende på gjennomreise. Møreaksen vil bidra til å bygge hele fylket sammen og redusere motsetningene, og skape økt aktivitet i kystregionene.
Romsdalsaksen feiler på målsettingen for Fergefri E39, den er en omvei for flertallet som faktisk krysser Romsdalsfjorden, og den har mindre trafikkgrunnlag. Et trafikkgrunnlag som vil bli enda mindre når broen over Langfjorden kommer. Da vil ingen på nordsiden som reiser via Romsdalen velge omveien om Sekken. Det gjelder ikke minst de fra Nordmøre. I tillegg vil fylkeskommunen få en gigantisk ekstraregning med å finansiere fergefrie fastlandssamband til Otrøya og Gossen. Dette vil lamme alle andre samferdselsprosjekter i fylket i tiår på tiår framover. Romsdalsaksen ble forkastet i 2014 da trasévalget falt på Møreaksen, som kom inn i NTP i 2017.
Noen tror at det er et motsetningsforhold mellom å bygge Fergefri E39 Møreaksen (Breivika–Bolsønes) og E136 Eksportveien (Ålesund–Dombås), og at hvis Møreaksen stoppes vil pengene fra Møreaksen isteden gå til Eksportveien. Fakta er tvert imot. E136 Ålesund-Vestnes på Eksportveien er også den lengste strekningen på Fergefri E39 Møreaksen. Den mest trafikkerte delen av Eksportveien blir altså finansiert av Møreaksen. Resten av Eksportveien Vestnes–Bjorli blir finansiert via den årlige potten til Nye Veier AS. Denne potten, og Nye Veier AS sine prioriteringer av E136 Eksportveien, påvirkes ikke av Statens vegvesen sin bygging av E39 Møreaksen.
Det er altså ingen konkurranse mellom Eksportveien og Møreaksen. De er begge prioriterte i NTP, og Møreaksen hemmer ikke utbyggingen av Eksportveien. Derimot vil Eksportveien rammes om Møreaksen stoppes, da forsvinner finansieringen av den mest trafikkerte delen av Eksportveien.
Fjordkryssingen på Møreaksen erstatter tre ulike fergesamband, som har dobbelt så stor trafikk som Eksportveien gjennom Romsdalen. Det til tross for at veien gjennom Romsdalen er døgnåpen og gratis, i motsetning til fergestrekningene, som dessuten er stengt minst 85 % av tiden. Med Møreaksen får to store øysamfunn fergefri fastlandsforbindelse, omtrent kostnadsfritt for fylkeskommunen, og samtidig får alle reisende fergefri døgnåpen kryssing av Romsdalsfjorden. Da er det helt uforståelig å hindre utbyggingen av denne veien, som også har størst trafikkgrunnlag.
Møreaksen er det beste samferdselsprosjektet i fylket noen gang. Når alle fergene forsvinner blir det frigitt nok elektrisk kraft til at alle (el)bilene fra fergene kan krysse fjorden på Møreaksen, drifte den undersjøiske tunnelen, og trolig ha strøm til overs. Møreaksen er også fantastisk for miljøet.
